Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:552 (2012-2013)
Innlevert: 19.12.2012
Sendt: 20.12.2012
Besvart: 03.01.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Det er rettet kritikk mot at den foreslåtte endringen i utlendingsforskriften, som skal innebære at asylsøkere med barn, som ikke har fått sin klagesak avgjort av UNE innen 15 måneder etter at UNE mottok saken, kan innvilges oppholdstillatelse, ikke vil utgjøre noen forskjell.
Hvordan vil justisministeren sikre at forslag om endring av utlendingsforskriften faktisk skal endre praksis, slik at familier med barn som søker asyl får opphold dersom deres klage til UNE ikke er avgjort innen 15 måneder?

Begrunnelse

7. september 2012 ble det sendt ut på høring et forslag til endring av utlendingsforskriften som skal innebære at asylsøkere med barn, som ikke har fått sin klagesak avgjort av UNE innen 15 måneder etter at UNE mottok saken, kan innvilges oppholdstillatelse.
I en artikkel i Klassekampen 19. desember, viser flere organisasjoner, herunder Juss-Buss, NOAS og Advokatforeningen, til at forskriftsendringen trolig vil gi få, om noen, endringer i rettspraksis. Også UDI er kritisk, og viser til at de mange unntakene gjør at mange familier ikke blir omfattet av endringen. Det pekes blant annet på at det er for mange unntak, blant annet for fremleggelse av falske dokumenter, opphold på ukjent sted i mer enn tre dager, utreise uten utreisetillatelse, samt for personer som har gitt feil opplysninger om tidligere opphold i andre asylland. Heller ikke enslige mindreårige asylsøkere er omfattet av forskriftsendringen.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Innføringen av 15-månedersregelen for saksbehandlingen i Utlendingsnemnda (UNE) synliggjør UNEs plikt til å behandle saker som omhandler barn innen rimelig tid. UNE må på eget initiativ vurdere om oppholdstillatelse bør gis etter denne regelen, dersom 15-månedersfristen ikke overholdes. Dette utgjør en forskjell fra nåværende regelverk og praksis. Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2013, og jeg presiserer at den også gjelder for enslige mindreårige asylsøkere.
Jeg mener det er nødvendig å oppstille unntak fra 15-månedersregelen for å forhindre at tillatelse gis til personer som bevisst har trenert saken eller opptrådt på en måte som ellers tilsier at tillatelse ikke bør gis. Tidligere erfaringer fra utlendingsmyndighetene har vist at enkelte asylsøkere selv har opptrådt på en måte som bidrar til å trenere saksbehandlingstiden, hvor bl.a. tvil om identitet kan være med på å vanskeliggjøre saksbehandlingen. Det kan derfor forekomme saker hvor UNE kommer til at oppholdstillatelse likevel ikke kan gis selv om saksbehandlingstiden overstiger 15 måneder.
Det er en målsetning at UNE behandler saker som omhandler barn innen 15-måneder, slik at så få saker som mulig vil bli vurdert etter den nye bestemmelsen. Jeg vil for øvrig nevne at regjeringens ambisjon på sikt er at saksbehandlingstiden i de fleste asylsaker skal være under ett år, regnet fra registrering av asylsøknad til endelig vedtak foreligger fra UNE.