Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:568 (2012-2013)
Innlevert: 19.12.2012
Sendt: 20.12.2012
Besvart: 03.01.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Hva vil statsråden gjøre for å påse at offentlige utdanningsinstitusjoner ikke systematisk bryter regelen om at midlertidig ansettelse i fire år skal gi rett til fast ansettelse?

Begrunnelse

Ifølge en artikkel i Forskerforum 20.september 2011 hadde 480 arbeidstakere ved Universitetet i Oslo på det tidspunktet vært sammenhengende midlertidig ansatt i over fire år. Dersom det medfører riktighet ser det ut til å være snakk om klare og systematiske lovbrudd, da tjenestemannsloven gir rett til fast ansettelse ved midlertidighet av en varighet over fire år.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Representant Røe Isaksen viser i sitt spørsmål til brudd på regelverket om bruk av midlertidige stillinger. Jeg legger til grunn at all bruk av midlertidig tilsetting skal ha et lovlig grunnlag, og ulovlig bruk av midlertidig tilsetting aksepteres selvsagt ikke.

Universitets- og høyskoleloven (som gjelder for både statlige og private institusjoner) gir universiteter og høyskoler en noe større anledning til å ansette i åremål og andre midlertidige stillinger enn det som gjelder for andre sektorer. Åremåls- og utdanningsstillinger som vitenskapelige assistenter, stipendiater, spesialistkandidater og postdoktorer er etter sin art midlertidige stillinger. Det er også adgang til å ansette på åremål i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse er et vesentlig element i kompetansekravet i stillingen. Det er dessuten adgang til å ansette på åremål i en rekke lederstillinger og det er også slik at ansatte kan velges til å ivareta spesielle funksjoner ved utdanningsinstitusjonen. Slike ansettelser og verv gir behov for å kunne tilsette vikarer i deres sted.

Hvis det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere til en fast undervisnings- og forskerstilling, kan det etter universitets- og høyskoleloven ansettes midlertidig i inntil tre år, hvis ansettelsesmyndigheten mener den som ansettes kan kvalifisere seg i løpet av ansettelsesperioden. Vedkommende har krav på å bli vurdert for fast ansettelse ved utløpet av ansettelsesperioden. I tillegg kan det benyttes midlertidige ansettelser i lavere stilling, hvis det ikke har vært mulig å få søkere som tilfredsstiller kompetansekravene og det på grunn av undervisningssituasjonen er helt nødvendig å foreta ansettelse.

Videre utgjør personale på prosjekter finansiert med eksterne midler en stor gruppe av de midlertidig ansatte. Dette er prosjekter som er finansiert blant annet gjennom Forskningsrådet og EUs rammeprogram for forskning. Regjeringen legger stor vekt på at institusjonene skal være pågående når det gjelder å innhente finansiering fra slike kilder. Fordi prosjektene stadig skifter, og fordi det er stor konkurranse om prosjektene, slik at kompetansen må være skreddersydd for det enkelte prosjekt, er det i mange tilfeller vanskelig å forene dette hensynet med å ansette personalet i faste stillinger.

Det er ikke riktig at det er ulovlig med midlertidig ansettelse i mer enn fire år. Etter tjenestemannsloven § 10 nr. 1 har midlertidig tilsatte etter fire års sammenhengende tjeneste samme oppsigelsesvern som fast tilsatte med to års sammenhengende tjeneste, såkalt ”sterkt oppsigelsesvern”. Dette er en rettighet som inntreffer automatisk etter fire års sammenhengene tjeneste, og som i realiteten innebærer at den midlertidig tilsatte får samme status og vern som en fast tilsatt med mer enn to års tjenestetid, selv om stillingen er midlertidig. Denne regelen omfatter ikke ansatte i åremålsstillinger, inkludert utdanningsstillinger som stipendiat, postdoktor, spesialistkandidat og vitenskapelig assistent. Dette er stillinger hvor formålet med stillingen; eksempelvis å kvalifisere seg til en forskerkarriere, er midlertidig, og det er derfor rimelig og helt nødvendig at stillingene er midlertidige.

Arbeidet med å redusere midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren har vært en prioritert oppgave de senere årene. Andelen midlertidig ansatte har vært og er fortsatt for høy samlet sett, men den er noe redusert: Tall fra Database for høyere utdanning viser at den samlede midlertidigheten i statlig UH-sektor er redusert fra 20 % i 2006 til 16,9 i 2012. Mange institusjoner har gjennomført en betydelig reduksjon, og kommet ned på, eller i nærheten av, et nivå som bør anses som akseptabelt, mens andre må gjøre mer. Dette tyder på at tiltakene som er iverksatt har virket, men også at det er institusjoner som ikke forbedrer seg tilstrekkelig, og som må følges opp spesielt.

Kunnskapsdepartementet har fulgt opp utviklingen i midlertidighet i styringsdialogen med institusjonene, blant annet ved å innføre en nasjonal styringsparameter for andelen midlertidig ansatte og stille krav i etatsstyringsmøtene. I tildelingsbrevet til universiteter og høyskoler for 2013 er det presisert at Regjeringen forventer at institusjonene arbeider aktivt for å få ned andelen midlertidig tilsatte, og at styret ved de institusjonene som har høyere midlertidighet enn akseptabelt, må ta et sterkere grep i arbeidet med å få ned andelen. Jeg mener vi nå må videreføre de tiltakene som er iverksatt. Vi vil nå gå nærmere inn på tallene og begrunnelsene ved hver enkelt institusjon. I styringsdialogen i 2013 vil departementet særlig ta dette opp med institusjonene som viser svake resultater.