Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:622 (2012-2013)
Innlevert: 09.01.2013
Sendt: 09.01.2013
Besvart: 17.01.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Opplæringslovens krav om tilpasset opplæring blir i flere tilfeller ikke oppfylt da det er vanskelig å gjøre dette i ett klasserom med elever med ulik faglig nivå og progresjon. Forsøk viser at en faglig differensiert undervisning gavner både de svakeste og de sterkeste elevene. Likevel er muligheten til bruken av dette svært begrenset i dagens lovverk.
Ser statsråden behovet for å fjerne forbudet mot en slik inndeling for å sikre retten til tilpasset opplæring, eller åpne for flere slike forsøk?

Begrunnelse

Realfaglærer Ingeborg Ranøyen har nylig gjennomført mastergrad ved NTNU, der hun undersøkte hvordan skoleelever oppfatter matematikken i naturfaget. Hun undersøkte hvordan en faglig differensiert undervisning påvirket elevenes læring og læringsprogresjon i faget. I oppgaven kommer det frem at det er vanlig å ha en bredde i modning på opptil fire år i matematikkforståelse i en og samme klasse. Det betyr at én elev kan være klar for ungdomsskolepensum samtidig som en annen i klassen er på fjerdeklassenivå. Det sier seg selv at en slik situasjon gjør det svært krevende for en lærer å klare møte kravet om tilpasset opplæring.
Opplæringsloven § 8-2 sier at det ikke skal forekomme inndeling av elevgruppen etter faglig nivå. Strinda videregående fikk derimot mulighet til å igangsette et forsøk på nettopp dette for 15 år siden. Erfaringene fra denne skolen er meget positive. Strykprosenten i matematikk gikk fra det som er gjennomsnittet også i landet for øvrig, 10-15 %, og til tilnærmet null prosent. Samtidig viser erfaringene herfra at det både er de svakeste og de sterkeste elevene som nyter godt av en slik inndeling.
Fremskrittspartiet har tidligere foreslått å endre denne delen av opplæringsloven og åpne for en mer faglig differensiert undervisning. Det gjør det lettere for lærerne å møte kravet om tilpasset opplæring, de elevene med de største utfordringene i faget får bedre oppfølging med tanke på å lære seg basisferdighetene i faget og de faglig sterkeste elevene får mulighet til å utvikle seg mer.
Dersom en til tross for funnene mener at en slik lovendring ikke bør finne sted enda burde en i alle fall åpne for flere forsøk med en slik differensiering. Det er viktig at de endringer som gjøres i skole- og utdanningssektoren er forskningsbasert og bygger på empiriske observasjoner og erfaringer. Det burde derfor være mulig å igangsette flere forsøk med en slik inndeling, både på barne-, ungdoms- og videregående skole nivå for å se om resultatene fra Strinda videregående skole er overførbart til andre skoler. En slik kunnskapsinnhenting burde være en prioritering.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Internasjonal forskning på spørsmålet om organisatorisk differensiering etter faglig nivå viser at slik differensiering har en negativ eller liten positiv effekt for lavt og middels presterende elever. De flinkeste elevene kan imidlertid ha fordel av organisatorisk differensiering, men effekten er ikke stor. Det er i tillegg en risiko for at feilplassering av elever i ulike grupper vil gi økte sosiale forskjeller i læringsutbytte.

Kursplansystemet etter nivå man i sin tid hadde i grunnskolen, ble forlatt tidlig på 70-tallet på grunn av de negative erfaringene det medførte. Systemet førte til at mange elever ikke fikk god nok drahjelp, og da også fra andre elever, til å heve sitt faglige nivå. Dette betyr likevel ikke at forskningen kan tas til inntekt for at organisatorisk differensiering alltid virker negativt. Lærerkompetansen og kvaliteten og sammenhengen i det pedagogiske opplegget har stor betydning for utfallet. Det er for øvrig særlig de permanente formene for organisatorisk nivådifferensiering det advares mot.

Alle elever skal få tilpasset opplæring, også elever som lærer fort og har et høyt kunnskapsnivå. Det fremgår av opplæringsloven § 1-3 at opplæringen skal tilpasses elevenes evner og forutsetninger og dette gjelder også faglig sterke elever.

Forskning viser at et effektivt tiltak for faglig sterke elever er å la elevene gå fram raskere enn vanlig progresjon, såkalte forserte løp. For å imøtekomme behovet for en raskere progresjon i fag for enkelte elever på ungdomstrinnet, har vi innført muligheten for elever på ungdomstrinnet til å ta fellesfag og programfag på videregående nivå som bygger på fag i grunnskolen. Dette er et eksempel på en fleksibilitet som understøtter viktigheten av tilpasset opplæring, også for de faglig sterke elevene.

I lys av forskning og erfaringer med organisatorisk nivådeling, samt de muligheter som ligger i dagens regelverk, er jeg skeptisk til å endre dagens lovregulering som fastsetter at sammenholdte grupper er det normale utgangspunkt i skolen. Jeg ser heller ikke behov å åpne for flere forsøk om økt nivådifferensiering. Lovens utgangspunkt bygger for øvrig på at lovgiver har foretatt et verdivalg om skolen som en arena for inkludering og felleskap som etter min mening er viktig. Loven gir imidlertid rom for å avvike fra dette utgangspunktet i konkrete situasjoner når det foreligger tungtveiende elevhensyn, blant annet der det på annen måte ikke er mulig å gi elevene et forsvarlig utbytte av opplæringen. Departementet arbeider nå med en veileder om den handlefriheten som ligger i loven. Her vil det også bli vist til den nevnte forskningen og hva som er viktig å ta i betraktning når en lokalt vurderer den konkrete organiseringen av elevene.