Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:628 (2012-2013) Innlevert: 10.01.2013 Sendt: 10.01.2013 Besvart: 17.01.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Bente Thorsen (FrP): På Europeisk utdanningskonferanse som ble avholdt i Oslo i tiden 09-11.12 så var IKT bruk i skolen et tema. Et av punktene som ble diskutert var at lærerne må gis den nødvendige kompetanse og støtte for mer effektiv bruk av IKT i utdanningen. Det kom også frem at man enda ikke ser noen særlig positive utslag på elevenes læringsutbytte etter de store IKT-investeringene i skolen. Hva vil statsråden gjøre for å bedre lærernes IKT-kompetanse og ser hun for seg hva som må til for å bedre elevresultatene?
Kristin Halvorsen: Forskning viser at det er en positiv sammenheng mellom digital kompetanse og karakterer. Vi må derfor være oppmerksomme på at det ikke skal oppstå nye digitale skiller. Samtidig ser vi at elevenes faglige resultater er bedre i skoler hvor elevenes og lærernes trivsel er god. I Norge har vi lykkes i å få bedre læringsresultater og høyere læringstrykk og samtidig holde oppe innsatsen for et godt læringsmiljø. I desember 2012 arrangerte Norge, i samarbeid med Kypros, en ministerkonferanse om IKT og utdanning: Opening up education through technologies. Representanten sier i sitt spørsmål at det på ministerkonferansen kom fram at man ”enda ikke ser noen særlige positive utslag på elevenes læringsutbytte etter de store IKT investeringene i skolen”. Elevenes læringsutbytte var i liten grad et tema på ministerkonferansen. Derimot var arbeidsmetoder, digitale læringsressurser, samarbeid og deling viktige temaer. Lærerens rolle som tilrettelegger for innovativ og inkluderende bruk av IKT ble også kommentert.Videre ønsker jeg å understreke at det er svært mange ulike faktorer som påvirker elevenes læringsutbytte, og det er vanskelig å isolere effekten av IKT. Samtidig viste PISA 2006 at elever med mer enn fem års erfaring med datamaskiner skåret bedre enn elever som hadde mindre enn ett års erfaring med databruk. Det indikerer at bruk av IKT i skolen gir positive resultater over tid. Og at læringsresultatene i norsk skole er på vei opp, er det ingen tvil om. Norske elever gjør det bedre i både lesing, matematikk og naturfag sammenlignet med tidligere resultater i de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS. Ingen andre land i TIMSS-studien kan vise til så sterk framgang i matematikk som norske 4. klassinger. TIMMS 2011 viser også en sammenheng mellom skolenes læringsmiljø og elevenes resultater i matematikk og naturfag. Jeg er enig med representanten om at lærernes kompetanse er viktig. Flere forskningsrapporter peker på at læreren er den påvirkningskilden som har størst betydning for elevenes skoleprestasjoner, også når det gjelder digitale ferdigheter. Da må også lærerne ha digital kompetanse. Monitor 2011 viser at vi er på rett vei både når det gjelder økt bruk av IKT og oppmerksomhet om utfordringer og muligheter fra skoleeiere, skoleledere og lærere. Det er positivt at stadig flere skoleledere stiller krav til lærernes IKT-bruk. Likevel ser vi av undersøkelser at det fremdeles utdannes nye lærere uten tilstrekkelig kunnskap om både den pedagogiske bruken i undervisningen og kunnskap om hvordan de skal lære bort digitale ferdigheter til elevene. Både grunnskolelærerutdanningen, etter- og videreutdanningen og andre kompetansehevingstiltak må integrere pedagogisk bruk av IKT i fagene. Vi vil se nærmere på om digitale ferdigheter er godt nok ivaretatt i etterutdanningstilbudene.Det er imidlertid kvaliteten mer enn kvantiteten som er avgjørende for når vi kan være fornøyde med hvor godt IKT kan bli integrert i opplæringen. For å sikre at vi har en kunnskapsbasert politikk på IKT-feltet og at vi når ut til sektoren med våre utdanningspolitiske målsettinger, har jeg etablert et eget Senter for IKT i utdanningen. Senteret skal ha en pådriverrolle innen for sitt felt. Det må være praksisnært i sin tilnærming og utforske det pedagogiske potensialet i ny teknologi. For eksempel har Senter for IKT i utdanningen utviklet rundt 80 nettbaserte verktøy, veiledere, rapporter og faktaark til bruk i skolesektoren.Klasseledelse i klasserom med mange datamaskiner er ikke vesentlig annerledes enn klasseledelse i tradisjonelle klasserom. Det handler om støttende relasjoner, struktur og regler, læringskultur, motivasjon og forventninger. Vi må hjelpe lærere som er usikre i møte med teknologi, gjennom å formidle gode eksempler og praktiske tips til hvordan de kan håndtere konkrete problemstillinger. Jeg har derfor gitt Senter for IKT i utdanningen i oppdrag å utvikle nettbaserte ressurser/veiledninger med praktiske tips for gode regler og rutiner i klasserom med høy teknologitetthet. Ressursen skal primært ha videregående skoler som målgruppe, men vil i tillegg være nyttig for ungdomsskoler som opplever slike behov. Senteret har også ansvar for et sentralt tiltak i stortingsmeldingen om ungdomstrinnet – Den virtuelle matematikkskolen. I dette prosjektet er målet at innovative, interaktive og nye læringsformer vil stimulere elevene til å yte mer og få bedre resultater. Prosjektet skal rette seg både mot elever som trenger større utfordringer enn de får i den ordinære opplæringen og elever som sliter med matematikk. Den virtuelle matematikkskolen skal være et supplement til den ordinære undervisningen og har som mål å øke motivasjonen til den enkelte eleven.