Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:631 (2012-2013)
Innlevert: 10.01.2013
Sendt: 10.01.2013
Besvart: 21.01.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Mener helse- og omsorgsministeren at pasientene i Helse Møre og Romsdal får et bedre tilbud innen habilitering og rehabilitering, hvis foretaket foretar de nedleggelsene og endringene som er beskrevet i styrets saker?

Begrunnelse

Det er med stor bekymring jeg ser på hvordan rehabiliteringstilbudet i Helseforetaket i Møre og Romsdal nå bygges ned, fordi direktøren i Helse Sunnmøre har som mål at all spesialisert rehabilitering skal foregå i sykehusene. I styrevedtak – sak 2011/48 ble det lagt opp til at det bør være en langsiktig målsetting at all spesialisert rehabilitering skal skje i sjukehusa.
Nesten umiddelbart etter at Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal ble samlet under paraplyen «Helse Møre og Romsdal», ble Nevrohjemmet i Ålesund med sine 14 senger avviklet. Dette til stor fortvilelse for mange brukere fra hele fylket. Omtrent samtidig ble det vedtatt å redusere sengetallet ved rehabiliteringssentrene Aure og Mork med tilsammen 19 senger. Et ganske stort førsteinngrep som totalt utgjør 33 sengeplasser innen spesialisert rehabilitering i et fylke som fra før av har for få plasser.
Men mer skulle det bli, for ved behandling av sak 2012/100 Budsjett 2013 - Status, kommer det frem at Helse Møre og Romsdal, av økonomiske grunner finner det nødvendig å starte jobben med funksjonsfordeling i foretaket. Dette har nå ført til forhastede forslag fra direktøren i Helseforetaket, som foreslår å endre driftsansvaret for de to rehabiliteringssentrene Aure og Mork i løpet av andre halvår 2013. Allerede i inneværende år forventes det at kommunene danner interkommunale eierskap av de to institusjonene som i dag har 40 senger. Dette har ført til flere bekymringsmeldinger fra både ansatte og brukere. Signaler som jeg har fått, tyder på at denne saken vil komme opp i styret for Helseforetaket på nytt, allerede 23. januar.
Norsk helsevesen redder i dag stadig flere fra alvorlige ulykker, hjerneslag, hjerteproblemer mv. Det er her snakk om pasienter som har behov for langsiktig spesialisert rehabilitering for å komme seg tilbake til hverdagen. Høyre har lenge etterlyst en nasjonal rehabiliteringsplan uten at regjeringen har tatt dette på alvor. En slik plan burde foreligge i forkant av samhandlingsreformen og de funksjonsfordelingene som denne på mange områder utløser.
Jeg håper statsråden vil se på muligheten for å stoppe raseringen av rehabiliteringstilbudet i Møre og Romsdal, inntil det foreligger en konsekvensanalyse og en plan for det fremtidige rehabiliteringstilbudet til innbyggerne i Møre og Romsdal.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg mener at beslutninger om lokale tilbud bør tas nærmest mulig de det gjelder.
Styret i Helse Møre og Romsdal HF gjorde i sak 2011/48 vedtak om endring av det spesialiserte rehabiliteringstilbudet i fylket. Gjennom en samling av spesialisert rehabilitering ved sykehusene forventer helseforetaket at pasientene får et bedre tilbud. Dette innebærer blant annet at legetjenesten til pasienter som trenger spesialisert rehabilitering blir styrket. En vil i tillegg kunne gjøre seg nytte av annen tilgjengelig fagkunnskap og tilbud ved sykehuset. Det er også gjort bygningsmessige endringer for å tilpasse lokalitetene til brukergruppene.
En samling av spesialisert rehabilitering ved sykehusene kan bidra til at rehabiliteringen vil kunne starte tidligere, og skje parallelt med en eventuell medisinsk behandling. Videre utvikler spesialisert rehabilitering seg fra døgnbasert rehabilitering til dag/poliklinisk rehabilitering. Denne utviklingen fører til mindre behov for sengeplasser. Antall senger er derfor ikke nødvendigvis en god indikator på kvalitet og omfang av tilbud innen rehabilitering. Endringene som er gjort i det spesialiserte rehabiliteringstilbudet i Møre og Romsdal i 2012 har heller ikke ført til økning i ventetid til rehabilitering.
Samhandlingsreformen vil også innebære endringer på rehabiliteringsfeltet. Det er satt i gang en prosess sammen med brukere for å styrke rehabiliteringstilbudet i kommunene. Ved Mork rehabiliteringssenter er det blant annet etablert et eget samarbeidsprosjekt med omkringliggende kommuner, som har som mål å heve rehabiliteringskompetansen i de aktuelle kommunene.
Det er satt ned arbeidsgrupper med representanter fra kommuner, brukere og helseforetaket for å se på fremtidig driftsmodell av Aure og Mork rehabiliteringssenter. Helse Møre og Romsdal HF vil avvente tilbakemelding fra kommunene før en går videre med endringer i driftsform. Jeg har tillit til at styret i Helse Møre og Romsdal HF, og eventuelt i helseregionen, er bedre skikket enn departementet i Oslo til å videreutvikle tilbudet i samarbeid med kommunene.