Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:657 (2012-2013)
Innlevert: 15.01.2013
Sendt: 16.01.2013
Besvart: 22.01.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Næringsliv i hele landet er avhengig av tilgjengelighet og markedsføring. Lokalt næringsliv i distriktene kjemper en ekstra tøff kamp om oppmerksomhet fra potensielle kunder. De er avhengige av et godt skilt-regelverk som ivaretar deres behov. Nå ser vi at dagens regelverk for skilting praktiseres ulikt i ulike fylker og regioner. Se begrunnelse for eksempler.
Vil statsråden hjelpe lokalt næringsliv med bedre eksponering gjennom en revurdering av regelverket for skilting?

Begrunnelse

Utstein Kloster Hotell i Rogaland har fått skilting fra E39, cirka 7 kilometer unna, mens Fjordbris Hotell i Østhusvik som også ligger cirka 7 kilometer unna E39 ikke har fått skilting. Også Utsikten Hotell i Kvinesdal har problemer med å få på plass skilting med begrunnelse i dagens skilt-regelverk.

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Serviceskilting og virksomhetsvisning har stor betydning for lokalt næringsliv og turisme. Hovedformålet med offentlige skilt er likevel ikke å markedsføre virksomheter, men å gjøre det lettere for trafikanter å finne fram. Virksomhetenes egen markedsføring må derfor også inneholde informasjon om hvor virksomheten holder til og hvordan man kommer seg dit. Trafikantene må på sin side søke opplysninger om aktuelle tilbud ved hjelp av kart og annen informasjon.
Skiltforskriften gir overordnede bestemmelser om offentlige trafikkskilt. For å sikre en mest mulig ensartet og konsekvent skilting, har Vegdirektoratet gitt nærmere utfyllende bestemmelser (normaler) for bl.a. anvendelse og plassering, jf. Statens vegvesens Håndbok 050. Disse normalene er bindende for skiltmyndighetene, men gir likevel et nødvendig rom for skjønn ut fra lokale forhold.
Av trafikksikkerhetsmessige hensyn må blant annet virksomhetsskilting tilpasses den øvrige vegvisningen, noe som vil påvirke beslutningen om både informasjonsmengde og plassering. Denne type lokale forhold kan altså medføre at det både er saklige og vel begrunnende årsaker til at tilfeller som framstår som like, f.eks. når det gjelder virksomhetens avstand fra den vegen det skiltes fra, får ulikt resultat.
Generelt mener jeg at dagens regelverk gir et balansert grunnlag for service- og virksomhetsskilting. Statens vegvesen har også rutiner som skal samordne praktiseringen av dette regelverket, slik at den blir så lik som mulig i regionene.
Jeg vil likevel be Statens vegvesen vurdere om det er behov for at reglene differensierer noe bedre mellom skilting på europaveg/riksveg, fylkesveg og kommunal veg.