Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:667 (2012-2013)
Innlevert: 17.01.2013
Sendt: 17.01.2013
Besvart: 25.01.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Har Statens pensjonskasse (SPK) noe fond der den forvalter medlemmenes innskudd med sikte på å matche fremtidig utbetaling, eller fungerer det slik at innbetalinger i ett år fra arbeidstakere går direkte ut til pensjonister, hvorpå staten dekker gapet over statsbudsjettet?

Begrunnelse

Omtalen i prop. 1 S (2012-2013) Arbeidsdepartementet og oppstillingen på side 163 tyder på at SPK drives fra hånd til munn ved at innbetalingene fra medlemmene går direkte ut igjen til SPKs pensjonister. Staten dekker forskjellen dersom det skulle være for lite, noe det har vært de siste år. For 2013 anslås om lag 8,7 mrd. kroner bevilget over statsbudsjettet, jf. nevnte tabell.
Man har følgelig ingen forvaltning av SPKs medlemmers midler med tanke på fremtiden. Dersom det blir flere pensjonister enn arbeidstakere i fremtiden, vil regningen øke i statsbudsjettet. Ordningen er altså underfinansiert, og regningen sendes skattebetalerne.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: I følge lov 28. juni 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 1 er Statens pensjonskasse (SPK) en statsgarantert kasse til dekning av de pensjoner som etter loven skal utbetales. Den delen av de årlige pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av pensjonsinnskudd og fondsavkastning, dekkes av staten ved årlige tilskudd, jf. lovens § 41. I 2013 er det statlige tilskuddet anslått å utgjøre 8,7 milliarder kroner, slik stortingsrepresentanten påpeker i begrunnelse for spørsmålet.
Som kjent trekkes alle medlemmer av SPK 2 prosent av ordinær lønn som medlemsinnskudd. Som det framgår av Prop. 1 S (2012 – 2013)betales det i tillegg en arbeidsgiverandel for om lag 70 prosent av den yrkesaktive medlemsmassen, se nærmere St. meld. nr. 33 (1993-1994) og Innst. S. nr. 159 (1993-1994). De premiebetalende virksomhetene kan deles inn i fire hovedkategorier, etter type virksomhet (andel av medlemsmassen i parentes):
- Bare medlemsavgift (1 pst.).
- Bare medlemsavgift og AFP-ordning (1 pst.).
- Full premiebetaling og aktuariell oppfølging uten bruk av fiktive fond/forsikringstekniske oppgjør (58 pst.). Gruppebasert oppfølging som hovedprinsipp.
- Full premiebetaling og aktuariell oppfølging med bruk av fiktive fond/forsikringstekniske oppgjør (10 pst.). Individuell oppfølging.
I den siste kategorien er i hovedsak de virksomheter som konkurrerer i markedet og som dermed ikke skal motta noen form for statlig subsidiering av pensjonsutgiftene. Oppfølging med bruk av fiktive fond innebærer at en simulerer avsetning av pensjonsmidler. Medlemsvirksomhetene betaler til enhver tid det pensjonsordningen koster, og virksomhetene blir dermed ikke subsidierte.
SPKs inntekter det enkelte budsjettår består av medlemsavgift og arbeidsgiverpremie fra de av medlemsvirksomhetene som betaler arbeidsgiverandel. Dette er innbetalinger for pensjonsrettigheter som skal utbetales fram i tid, mens de årlige utbetalingene er til de som tidligere har vært yrkesaktive. Det er derfor ikke direkte sammenheng mellom inn- og utbetalinger til SPK det enkelte budsjettår.
Da Statens pensjonskasse (SPK)ble opprettet i 1917 var det en forutsetning at SPK skulle være selvfinansierende gjennom forsikringsteknisk oppbygde fond. Med virkning fra 1. juli 1948 ble det gjennom en tilleggslov besluttet at pensjonsutgiftene skulle finansieres etter et utlikningsprinsipp. Det vil si at de årlige pensjonsutgiftene skulle dekkes gjennom årlige inntekter og bevilgninger over det ordinære statsbudsjettet.
Ellers kan det nevnes at Pensjonskommisjonen i 2004 foreslo at offentlige tjenestepensjoner skulle legges om til såkalte nettoordninger, og at SPK samtidig skulle fonderes. Etter en nærmere vurdering kom imidlertid Regjeringen Bondevik II, jf. St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene til at forslaget om fondering ikke skulle følges opp. I forbindelse med stortingsbehandlingen ble det på det tidspunktet ikke tatt stilling til spørsmålet om fondering.