Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:671 (2012-2013)
Innlevert: 17.01.2013
Sendt: 17.01.2013
Besvart: 24.01.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Fristbestemmelsene i ligningsloven innebærer i praksis at ligningsmyndighetene nesten alltid vil kunne endre feil ved ligningen i skattyters disfavør i 10 år, men når skattyter ber om rettelse av feil i sin favør vil fristen fortsatt være tre år, forutsatt at ligningen ikke bygger på feil faktum.
Hva er bakgrunnen for at reglene er slik, mener finansministeren reglene er rimelige, og hva vil finansministeren eventuelt gjøre for å få et mer balansert og rettferdig system?

Begrunnelse

I et innlegg i Finansavisen lørdag 12. januar mener advokatene Jan Syversen og Trond Erik Andersen det er på tide å innføre endringer i fristreglene i ligningsloven for å få et mer balansert og rettferdig system.
Konsekvensen av loven slik den praktiseres i dag er at to helt identiske skattytere kan bli behandlet forskjellig skattemessig, dersom den ene klager og kjører sak, mens den andre ikke gjør det. Dette skjer også selv om det skulle vise seg at ligningsmyndighetene har anvendt loven feil. På grunn av treårsfristen avskjæres den ene skattyter av treårsfristen og får ikke endret ligningen, mens den andre får. Dette var tilfellet med to aksjetransaksjoner som skjedde da fritaksmetoden ble innført (Rt. 2009-1208, Hurtigruten ASA).
Finansministeren har tidligere bekreftet at målet er å kreve inn korrekt skatt, ikke mest mulig skatt, jf. Dokument nr. 15:605 (2011-2012). Da bør vi ikke ha et system som hindrer riktig skattefastsettelse på denne måten.
Jeg gjengir utdrag av finansministerens svar:

"Det er utvilsomt at skattemyndighetenes klare oppgave er å fastsette riktig skatt ut fra de regler Stortinget til enhver tid har vedtatt. For å sikre at skattemyndighetene har tillit og legitimitet hos publikum er det viktig at borgerne sikres en rettferdig og korrekt behandling. Finansdepartementet har i styringsdialogen med skatteetaten uttrykt at det er et hovedmål at skattene skal fastsettes riktig og til rett tid. Jeg er opptatt av at både regelverket og skattemyndighetenes praksis skal gi skattyterne en betryggende behandling og jeg har tillit til at skattyterne er godt ivaretatt i så måte. Det vil likevel alltid være behov for regelmessig å se på regelverket og praktiseringen av dette, slik at kvaliteten på saksbehandlingen og rettssikkerheten er best mulig."

Jeg mener mye tyder på at 3-årsregelen er i utakt med finansministerens uttalelse, men merker meg at han skriver at det regelmessig vil være behov for å se på regelverket og praktiseringen av dette, noe jeg tror er på tide.
Ber også om lovteknisk bistand for å endre ligningsloven slik at skattyter kan rette ligningen 10 år tilbake i slike tilfeller.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Ligningsloven § 9-6 inneholder bestemmelser om frister for endring av ligning. Fristreglene er imidlertid absolutte, og skattemyndighetene har ikke adgang til å ta opp en sak dersom endringsfristen er løpt ut.

Etter § 9-6 nr. 1 gjelder det en tiårsfrist for å ta opp spørsmål om endring av ligningen. Dette er imidlertid den ytre rammen for hvor langt ligningsmyndighetene kan gå tilbake i tid og kan bare brukes dersom ikke endringsadgangen er begrenset av fristreglene i § 9-6 nr. 2 og 3 og får derfor først og fremst anvendelse når skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Det følger av § 9-6 nr. 2 at fristen er tre år der endringen gjelder skattemyndighetenes skjønnsmessige fastsetting eller anvendelse av skattelovgivningen, forutsatt at det faktiske grunnlaget for den tidligere avgjørelsen ikke var uriktig eller ufullstendig. Begge fristbestemmelsene gjelder uavhengig av om endringen er til gunst eller ugunst for skattyter. Det er således ikke slik at treårsfristen i § 9-6 nr. 2 for å angripe feilaktig rettsanvendelse bare gjelder ved endringer til gunst for skattyter.

Ligningsloven § 9-6 nr. 3 inneholder derimot en toårsfrist som kun kommer til anvendelse når endringen vil være til skattyters ugunst. Når skattyter ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller ikke har unnlatt å gjøre skattemyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen eller skatteoppgjøret som skattyter er eller burde vært klar over, kan spørsmål om endring av ligning ikke tas opp mer enn to år etter inntektsåret, jf. § 9-6 nr. 3 bokstav a Det gjelder også en toårsfrist etter § 9-6 nr. 3 bokstav b når endringen gjelder retting av skrive- eller regnefeil skattyter ikke var eller burde ha vært klar over.

Det er således ikke slik at det alltid gjelder en tiårsfrist når skattemyndighetene tar saker opp til endring, slik det antydes i spørsmålet.

Videre er det slik at fristreglene bare setter ytre rammer for når en sak kan tas opp til endring. Når skattemyndighetene har adgang til å endre ligningen innen fristene i § 9-6, skal de etter ligningsloven § 9-5 nr. 7 foreta en konkret vurdering av om denne adgangen skal brukes. I denne vurderingen vil blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått, være momenter som skal tas hensyn til. Det er dermed ingen automatikk i at skattemyndighetene endrer ligninger ti år tilbake i tid.

Selv om skattemyndighetene skal fastsette riktig skatt, kan andre hensyn tale for at skattemyndighetene i noen tilfeller ikke har adgang til å endre en uriktig ligning. Regelverket om frister for endring av ligning sikrer blant annet at skattyter etter en viss tid kan innrette seg i tillit til at den skatterettslige stillingen for tidligere inntektsår er endelig avklart. Fristene begrenser også skatteetatens arbeidsmengde. I et masseforvaltningssystem som skatteforvaltningen er det nødvendig med visse begrensninger i adgangen til å endre ligningen på grunn av endret rettsoppfatning. En endringsadgang lenger tilbake i tid enn tre år i slike saker ville beslaglegge betydelige ressurser hos skattemyndighetene. Dette taler for at endret rettsoppfatning i hovedsak virker framover i tid og i begrenset grad bakover. Det vil være en uunngåelig følge av slike fristregler at skattytere som i utgangspunktet aksepterer ligningen og ikke ber om endring før det er konstatert endret rettsoppfatning, kan komme dårligere ut enn en skattyter som følger opp sin sak ved å klage på en ligning han mener er uriktig.

Det er forståelig at skattytere som er utsatt for feilaktig rettsanvendelse ønsker å få endret sin ligning. Gode grunner tilsier imidlertid at adgangen til å få behandlet eldre skattesaker som følge av endret rettsanvendelse ikke bør være ubegrenset, også når en endring vil være til skattyters gunst. Det kan være ulikt syn på hvordan fristbestemmelsene bør utformes for å oppnå den rette balansen mellom korrekt ligning og skattyters og skatteetatens interesse i at saker som ligger tilbake i tid bør få en avslutning. Spørsmålet vil bli nærmere vurdert i arbeidet med en egen skatteforvaltningslov.

Det blir i spørsmålet anmodet om lovteknisk bistand for å endre ligningsloven slik at skattyter kan rette ligningen ti år tilbake i slike tilfeller. Spørsmålet forstås som et ønske om at regelverket skal utformes slik at skattyters anmodning om endring av ligning ikke kan avskjæres av treårsfristen. Dette vil kunne gjøres ved å ta inn et nytt siste punktum i ligningsloven § 9-6 nr. 2.

§ 9-6

2 ”Fristen skal være tre år når endringen gjelder ligningsmyndighetenes skjønnsmessige fastsetting eller deres anvendelse av skattelovgivningen og det faktiske grunnlaget for den tidligere avgjørelse ikke var uriktig eller ufullstendig. Dette gjelder ikke når endring vil være til gunst for skattyteren.”