Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:678 (2012-2013)
Innlevert: 17.01.2013
Sendt: 17.01.2013
Besvart: 25.01.2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I Teknisk Ukeblad 15. januar tar olje- og energiministeren til orde for mer aktivitet i form av leteboring i allerede åpnet areal utenfor Lofoten (Nordland VI) allerede til høsten 2013.
Betyr dette at departementet legger til grunn at åpnede deler av Nordland VI, hvor det siden 2001 ikke har vært noen form for petroleumsvirksomhet, kan gjenåpnes basert på konsekvensutredningen fra 1994?

Begrunnelse

Den formelle åpningen av Barentshavet Syd for letevirksomhet skjedde i 1989 ved St.meld. nr. 40 (1988–1989). Deler av Nordland VI ble formelt åpnet for letevirksomhet gjennom St.meld. nr. 26 (1993–1994), basert på en konsekvensutredning fra 1994. De første tildelinger i Nordland VI ble gitt i 15. konsesjonsrunde hvor Statoil fikk to utvinningstillatelser.
I 2001 ble all petroleumsvirksomhet i Barentshavet, med unntak av den pågående Snøhvit-utbyggingen, innstilt i påvente av utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Lofoten. Da utredningen var sluttført og høringsprosessen avsluttet besluttet regjeringen Bondevik II at det ikke skulle åpnes for videre petroleumsvirksomhet i Nordland VI. Områdets spesielle karakter som gyteområde for viktige fiskeslag og områdets betydning som fangstområde ble tillagt betydelig vekt. Regjeringen mente det ikke var demonstrert at hensynet til fiskeriene og miljøet kunne ivaretas på en tilfredsstillende måte ved oppstart av petroleumsvirksomhet i området. En nærmere vurdering av dette spørsmålet ville bli foretatt når den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet forelå. Konsesjonsperioden for de aktuelle tillatelsene ville da kunne bli forlenget. Dette innebar at de to utvinningstillatelsene (PL 219 og PL 22 0) som allerede var tildelt i området ikke kunne gjenoppta sine aktiviteter og at nye tildelinger ikke ville bli foretatt. Det ville således ikke være noen form for petroleumsvirksomhet i dette området inntil den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet forelå.
Denne politikken ble videreført i den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet St. meld nr. 8 (2005-2006) og oppdateringen av forvaltningsplanen Meld. St. 10 (2010-2011).
Stortinget la våren 2011 nye rammer for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet, jf. Meld. St. 10 (2010-2011) og Innst. 433 S (2010-2011). Dette betyr blant annet at det i inneværende stortingsperiode ikke skal være petroleumsvirksomhet eller bli lyst ut nye blokker i åpnede deler av Nordland VI. Videre at det i denne stortingsperioden ikke skal gjennomføres konsekvensutredning etter petroleumsloven i Nordland VII og Troms II eller i uåpnede deler av Nordland IV, V og VI.
I uåpnede deler av Nordland IV og V er det behov for å styrke kunnskapen om petroleumsressursene gjennom seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet og i dialog med fiskerinæring og fiskerimyndigheter. Oljedirektoratet sammenstiller datapakker med relevant seismikk fra Nordland VI, VII og Troms II som legges ut for salg.
Det er besluttet at Olje- og energidepartementet (OED) skal gjennomføre en kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II.
I forbindelse med kunnskapsinnhentingen for de uåpnede områdene, vil en vurdere behovet for en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget også for åpnet areal i Nordland VI. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell senere konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. Kunnskapen som samles inn, skal også kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Rammene for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet ligger fast slik de er fremmet av regjeringen i den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten. Dette betyr blant annet at det ikke gjennomføres konsekvensutredning etter petroleumsloven i Nordland VII og Troms Il og i uåpnede deler av Nordland IV, V og VI i denne stortingsperioden. Det betyr videre at det i de åpnede deler av Nordland VI ikke vil være petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden. Det vil heller ikke bli utlyst nye blokker i området i denne stortingsperioden.
Petroleumsregelverket stiller krav til åpningsprosesser, herunder utarbeidelse av en konsekvensutredning. Åpningsprosesser etablerer et beslutningsunderlag som gjør Stortinget i stand til å beslutte åpning av områder for petroleumsvirksomhet.
Areal på norsk kontinentalsokkel er åpnet for petroleumsvirksomhet i tre større omganger, i 1965, 1989 og 1994. I tillegg er mindre områder åpnet i flere runder etter 1979. Deler av Nordland VI ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1994. Når Stortinget har besluttet å åpne et område for petroleumsvirksomhet kan det tildeles utvinningstillatelser.
I de delene av Nordland VI som er åpnet for petroleumsvirksomhet er faktisk og rettslig mulig å ha petroleumsvirksomhet i neste stortingsperiode. Det kan tildeles nye utvinningstillatelser og det kan foregå petroleumsaktivitet i de utvinningstillatelsene som allerede er tildelt. Den kunnskap som er innhentet i senere tid, vil tas hensyn til i de krav som vil stilles til eventuell konkret aktivitet i området.
I åpnet del av Nordland VI er det tildelt to utvinningstillatelser. Konkret aktivitet i den enkelte utvinningstillatelse er strengt regulert, herunder av det risikobaserte HMS-regelverket (helse, miljø og sikkerhet). HMS-forskriftene innebærer blant annet at sikkerhets- og beredskapstiltak skal stå i forhold til risikoen i hver enkelt virksomhet. Dette sikrer løsninger som er tilpasset virksomhetens særtrekk og lokasjon. Forskriftene krever blant annet at regionspesifikke forhold skal bli ivaretatt ved styring av risiko i havområdet. Dette innebærer eksempelvis at det i sårbare områder vil stilles strengere krav til virksomheten enn i andre mindre sårbare områder.