Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:683 (2012-2013)
Innlevert: 18.01.2013
Sendt: 18.01.2013
Besvart: 28.01.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Mener statsråden at regler om bilstønadsordningen skal tolkes på en slik måte at det er umulig å få byttet inn en bil som ikke fungerer før krav til km grense og alder er oppnådd, og vil statsråden gjøre noe for å lempe på dette regelverket, slik at andre brukere slipper å måtte kjempe for sin sak mot Nav slik denne kvinnen har måttet gjøre?

Begrunnelse

Jeg har fått en henvendelse fra en ung kvinne som etter en bilulykke er blitt lam fra livet og ned. Hun er i kategorien «de mest funksjonshemmede» og har fått innvilget bilstønad gruppe 2. Problemet er at hjelpemiddelsentralen har innvilget henne en bil som er spesialtilpasset en annen bruker. Bilen er forsøkt tilpasset kvinnen, uten at det har fungert. Bilen egner seg ikke for gjenbruk for henne. Bilen har vært 18 ganger inne på verkstedet og Nav har til nå betalt om lag 400 000 kroner for dette. Kvinnen har kjempet mot Nav siden høsten 2010 da hun overtok ombyggingsbilen. Nav sier at bilen må ha kjørt 150 000 km og må være 8-11 år gammel før man får stønad til ny bil. Bilen har gått kun 31 000 km og 70 % av disse km gjelder kjøring til og fra verksted. Det blir derfor umulig å oppfylle grensen om 150 000 km når bilen hele tiden går i stykker. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne leve et verdig liv med hjelpemidler for å kunne øke sin livskvalitet. Det er derfor nødvendig at de hjelpemidler som tilbys er i en slik stand at de kan være til positiv og funksjonell nytte.
For mange bruker tid på å kjempe mot Nav fordi det ikke utøves skjønn, men at reglene i stedet tolkes snevert. Resultatet i denne saken er at den unge kvinnen ikke får brukt bilen og blir isolert, i tillegg fører det til store verkstedutgifter som kunne vært unngått dersom hun kunne fått byttet til en bil tilpasset hennes behov.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Spørsmålet dreier seg om regelverket for rett til bytte av bil, såkalt gjenanskaffelse av bil. Dette er regulert i forskrift om stønad til motorkjøretøy, nærmere bestemt § 8.

Det kan gis gjenanskaffelse av bil etter 11 år, alternativt etter 8 år dersom man har fått stønad til bil for å kunne fungere i arbeidslivet. Det er imidlertid et unntak fra kravet om brukstid i dagens regelverk. Dersom man har stønad til bil i gruppe 2, kan man få stønad til ny bil uavhengig av brukstiden dersom endringer i helsetilstanden nødvendiggjør dette. Dersom man har fått stønad til bil i gruppe 1, er vilkåret at man må fylle kriteriene for rett til bil i gruppe 2. Det er således riktig som representanten viser til at man i utgangspunktet ikke har rett til stønad til ny bil av andre grunner enn dette.

Dersom det gis stønad til en ny bil, vil det som hovedregel være slik at problemer med selve kjøretøyet er et forhold stønadsmottakeren må ta opp med bilforhandler, eventuelt med bistand fra arbeids- og velferdsetaten. Der det gis stønad i form av en gjenbruksbil, hvilket er tilfellet i den aktuelle saken representanten viser til, har Arbeids- og velferdsetaten et annet ansvar for bilen. Stønad til gjenbruksbil gis normalt bare i form av biler som er relativt nye, og som er i god stand.

Jeg har vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å undersøke status for den aktuelle saken som representanten viser til. Direktoratet viser til at det har vært en omfattende dialog med den aktuelle brukeren, og det er nå invitert til et møte i slutten av januar. På dette møtet vil både bilens funksjonalitet og tekniske tilstand bli gjennomgått. Direktoratet oppgir at det deretter vil bli gjort en ny vurdering av hvorvidt bilen vurderes hensiktsmessig for brukeren.

Jeg er opptatt av at en bruker av Arbeids- og velferdsetatens tjenester ikke opplever å få den bistand man har behov for. Jeg håper og tror at saken kan løses på en god måte i dialog med etaten på det forestående møtet. Jeg vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet om en redegjørelse for hvordan den aktuelle saken blir løst.

Jeg ønsker at bilordningen bidrar til å løse behovet til brukerne på best mulig måte. Jeg tok derfor våren 2012 initiativ til at ordningen skulle evalueres. Evalueringen ble gjennomført av ekstern evaluator, og jeg mottok denne høsten 2012. Departementet jobber nå med å følge opp denne evalueringen, og vurderer i den sammenheng hvorvidt dagens ordning fungerer tilfredsstillende og etter intensjonen.

Jeg tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse for dette når arbeidet er sluttført.