Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:687 (2012-2013)
Innlevert: 18.01.2013
Sendt: 18.01.2013
Besvart: 28.01.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Hva vil statsråden konkret foreta seg for å hindre nedbyggingen av tilbudet innen psykisk helsevern i landet generelt og i Helse nord spesielt?

Begrunnelse

Den økonomiske situasjonen i sykehusene er anstrengt som følge av regjeringens lave bevilgninger i statsbudsjettet. Dette medfører at Helse Nord i likhet med en rekke andre helseforetak går inn i 2013 med behov for å redusere tilbudet til pasientene i sin landsdel. Bladet ITromsø skriver fredag 18. januar at ledelsen ved UNN har lagt frem en innstilling om å legge ned sengepostene ved sub-akutt sør i Åsgård. Tidligere har flere medier omtalt forslaget om nedlegging av døgnenheten ved Psykiatrisk senter på Storsteinnes. Begge disse kuttene vil ramme pasientene i Troms og Nord-Norge. Jeg er kjent med at det allerede med dagens tilbud om psykiatrisk behandling er lange ventelister for psykiatrisk behandling mange steder i landet. Undertegnede ser derfor ingen logikk i at tilbud som det er økende behov og ventelister for å ta i bruk, nå bygges ned. Jeg forutsetter at også regjeringen reagerer på dette, og tar initiativ til å signalisere til helseforetaket at kutt i psykiatrien er uønsket. Jeg oppfordrer videre regjeringen til å signalisere økte bevilgninger til sektoren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og på denne måten bidra til å stoppe nedbyggingen av helsetilbudet til landets pasienter.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Regjeringen arbeider for å legge til rette for en bedre psykisk helsetjeneste. Målet er at mennesker skal kunne leve et verdig og mest mulig vanlig liv, uavhengig av om man har en psykisk lidelse. For å oppnå dette er det nødvendig å satse på kommunale tiltak som bolig og støtte i bolig, og tilrettelegging for et sosialt liv og deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. Spesialisthelsetjenesten skal samarbeide nært med kommunene, slik at tjenestetilbudet oppleves sammenhengende og helhetlig.

I samhandlingsreformen signaliserer regjeringen tydelig at kommunene skal ha en sterkere rolle i helse- og omsorgstjenesten, og at en bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene er en kritisk faktor for å kunne yte en bedre tjeneste. Disse signalene faller godt sammen med regjeringens øvrige signaler vedr. utviklingen av psykiske helsetjenester, slik politikken på dette området er markert i de årlige statsbudsjettene. Denne politikken er også godt understøttet av anbefalinger fra WHO og EU.

I spesialisthelsetjenesten bruker vi om lag fire femtedeler av ressursene til å drive senge-avdelinger. Ved å legge om til nye og mer åpne arbeidsformer (ambulante tjenester, poliklinikk, samarbeidstiltak med kommunene) vil vi kunne hjelpe langt flere personer innenfor rammen av de tilgjengelige ressursene. Ved å hjelpe folk der de bor vil vi også som regel kunne hjelpe folk med å komme raskere tilbake til arbeidslivet og til sitt vanlige liv forøvrig. Helseregionene har derfor et tydelig mandat med hensyn til å styrke utadrettede tjenester, styrke distriktspsykiatriske sentre (DPS) med utvidet beredskap gjennom døgnet og å overføre behandlingsoppgaver fra sykehus til DPS. Dette gjør det nødvendig å overføre ressurser fra sykehus til DPS og til samarbeidstiltak med kommunene.

En slik omstilling til økt vekt på lokalbaserte tjenester forutsetter at man går grundig gjennom arbeidsmåter, resultater og ressursbruk. Brukerne, kommunale tjenester og andre samarbeidspartnere må være med i dialogen om hvordan tjenestene skal innrettes, og man må være villige til å gjøre de nødvendige forandringer.

Arbeidet med å omstille psykisk helsevern har pågått gjennom hele opptrappingsplanen og i de påfølgende år, men fortsatt gjenstår et stykke arbeid. I oppdragsdokumentet for 2013 har jeg bedt om at helseregionene lager en plan for det videre omstillingsarbeidet.

Jeg har ved flere anledninger lyttet til bekymringer som gjør seg gjeldende ved omstillinger, som av og til også må innebære at avdelinger eller institusjoner legges ned. Det er imidlertid viktig at målet alltid må være å gi bedre og mer effektiv hjelp til de som trenger det. Når det gjelder de aktuelle endringene som representanten Korsberg refererer til, så har Helse Nord RHF informert meg om at de pågående endringene i regionen er i tråd med signalene i oppdragsdokumentene. Jeg mener at beslutninger om tilbudet i Nord-Norge i størst mulig grad bør tas i landsdelen, og ikke i hovedstaden. Styrene ved UNN og Helse-Nord er bredt sammensatt, og jeg har tillit til at de vil håndtere de aktuelle sakene på en måte som er best mulig for pasientene i regionen.