Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:743 (2012-2013)
Innlevert: 31.01.2013
Sendt: 01.02.2013
Besvart: 12.02.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Det vises til Stortingets vedtak om å bevilge 200 millioner kroner til dekning av uforutsette økte pensjonsutgifter til private helseinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene i RNB 2012.
Mener statsråden at vedtaket er gjennomført etter Stortingets hensikt, og at regjeringens håndtering av denne saken er i tråd med intensjonen i samarbeidsavtalen mellom staten og ideelle aktører i helse- og omsorgssektoren?

Begrunnelse

Det pekes av flere aktører, deriblant Virke og Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon, på at den enkelte helseregion i gjennomføringen av vedtaket har unnlatt å føre videre det bevilgede tilskuddet til blant annet private ideelle rusinstitusjoner trass i at disse oppfyller Stortingets krav om inngått avtale.
Det vises til Prop. 111 S (2011-2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012, 2.7 Helse- og omsorgsdepartementet, Kap. 732 Regionale helseforetak:

"Økte pensjonskostnader
Pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsetting av basisbevilgningene til regionale helseforetak, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). Ettersom pensjonspremien kan avvike fra pensjonskostnaden det enkelte år, vil regionale helseforetak kunne ha tilstrekkelig, mer eller mindre likviditet til å betale de årlige pensjonspremiene. Etablert opplegg for håndtering av pensjoner for helseforetakene innebærer at eventuell overskuddslikviditet som følge av at pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden skal brukes til å redusere driftskredittrammen, mens driftskredittrammen økes hvis pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden.
Det er mange parametere som til sammen bestemmer størrelsen på pensjonskostnaden. Viktigst er forholdet mellom forventet framtidig avkastning av pensjonsmidler (diskonteringsrenten) og forventet framtidig lønnsvekst. Pensjonskostnaden for det enkelte år blir først kjent i januar i budsjettåret. Nye beregninger for 2012 tilsier en pensjonskostnad på 12,950 mrd. kroner for de regionale helseforetakene samlet. Dette er 2,1 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett 2012. I tråd med etablert opplegg for håndtering av pensjonskostnader foreslås det at basisbevilgningene økes med 2,1 mrd. kroner og at økningen motsvares av tilsvarende nedsettelse av driftskredittrammen. Dette foreslås håndtert ved at økningen i driftskredittrammen i saldert budsjett reverseres, jf. omtale under kap. 732, post 86, og at det settes ytterligere krav til nedbetaling av driftskreditt, jf. omtale under kap. 3732, post 86.
Endelig pensjonspremie blir først kjent i september eller oktober i budsjettåret. Dersom ny informasjon tilsier større endringer av de anslagene som nå er lagt til grunn, vil Regjeringen komme tilbake til saken."

"Pensjonskostnadene for de private helseinstitusjonene som har avtale med de regionale helseforetakene øker også. Det foreslås å øke basisbevilgningene til regionale helseforetak med ytterligere 200 mill. kroner for å sette de regionale helseforetakene i stand til å håndtere pensjonskostnadene til private institusjoner med avtale.
Økningen fordeles som følger mellom basisbevilgningene til de regionale helseforetak, jf. omtale av de enkelte postene nedenfor:

Kap. 732, post 72, økes med 108,0 mill. kroner

Kap. 732, post 73, økes med 37,9 mill. kroner

Kap. 732, post 74, økes med 28,7 mill. kroner

Kap. 732, post 75, økes med 25,4 mill. kroner"

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norsk Regnskapsstiftelse har blant annet som følge av stadig lavere renteforventninger, kombinert med høy lønnsvekst, funnet det riktig å anbefale et ”strammere” parametersett ved beregning av de årlige pensjonskostnadene for alle virksomheter som fører regnskaper etter regnskapsloven. Dette har medført en kraftig økning av pensjonskostnadene for helseforetakene i forhold til nivået i 2005. Det er naturlig å anta at også private institusjoner med tilsvarende pensjonsytelser og underlagt tilsvarende regnskapsregler har hatt en noenlunde tilsvarende utvikling.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 59 (2007-2008) ble det derfor bevilget 320 mill. kroner til de regionale helseforetakene slik at disse skulle kunne inngå kjøps-/driftsavtaler med private institusjoner som skulle avspeile et høyere pensjonskostnadsnivå. Bevilgningen er blitt videreført i alle senere år og økt med ytterligere 200 mill. kroner gjennom RNB 2012. Det fremgår av bevilgningsteksten at pengene blant annet skal benyttes til å inngå avtaler som skal reflektere det høyere kostnadsnivået.
Før de regionale helseforetakene utbetalte kompensasjon for økte pensjonskostnader til private avtaleparter i 2008, utarbeidet RHFene grundige juridiske vurderinger både på generelt grunnlag og konkret for de enkelte avtalene. Disse vurderingene er senere oppdatert ved endringer i avtalestrukturer. Det er lagt vekt på å finne tilstrekkelig juridisk handlingsrom for å utbetale kompensasjon.
I årene etter 2008 har de regionale helseforetakene gjennomført en rekke offentlige anbud (herunder blant annet rehabilitering, rusbehandling og radiologi) der det klart fremgår at tilbudt avtalepris skal inneholde alle kostnader forbundet med ytelsen – også pensjonskostnader. De regionale helseforetakene har på denne bakgrunnen ikke justert utbetalingene utover avtalepris for de nyere inngåtte avtalene. De regionale helseforetakene har dermed fulgt opp formuleringen i bevilgningen. Som følge av anbudsrundene har enkelte regionale helseforetak opplevd at prisene på anskaffelsene har økt med vesentlig mer enn vanlig lønns- og prisstigning. For eksempel kan det nevnes at Helse Sør-Øst RHF har informert oss om at prisene i deres siste rusanskaffelse økt med ca. 18 pst. i forhold til avtalene i forrige avtaleperiode.
De regionale helseforetakene har således ikke endret praksis, men forholdt seg til gjeldende avtaler, lov om offentlige anskaffelser og statsstøttereglene. Dette fører til at enkelte institusjoner fremdeles har gamle avtaler som åpner for justerte utbetalinger, mens andre institusjoner har nyere avtaler der den avtalte prisen skal dekke alle kostnader – uavhengig av om pensjonskostnadene det enkelte året viser seg å være høyere eller lavere enn forutsetningene institusjonen selv la til grunn ved kalkulering av sitt pristilbud. På denne bakgrunnen vil jeg hevde at vedtaket er gjennomført etter Stortingets hensikt.
Jeg vil samtidig presisere at de regionale helseforetakene og deres avtaleparter må forholde seg til de avtalene som er inngått og de rettslige forholdene rundt disse. Vi kan ikke pålegge de regionale helseforetakene atferd som ikke står seg juridisk.
Representanten spør videre om regjeringens håndtering av denne saken er i tråd med samarbeidsavtalen mellom staten og ideelle aktører i helse og omsorgssektoren. Innledningsvis vil jeg presisere at denne avtalen først ble signert 3. oktober 2012. Jeg antar videre at det representanten viser til er avtalens punkt 4 f, siste kulepunkt der det fremgår at ”Partene er enige om å gjennomgå problemstillinger knyttet til ideelle aktørers pensjonskostnader”. Det ble avholdt et første dialogmøte 6. desember 2012 der pensjon var et sentralt tema. Som det fremgår av møtereferatet, vil regjeringen komme tilbake med en bestilling til paraplyorganisasjonene vedrørende nødvendig informasjon om og dokumentasjon på pensjonsområdet. Dette skal benyttes til en konkret gjennomgang av pensjonsutfordringene til de ideelle aktørene. Det ble også presisert at det er behov for å ”rydde” i de ulike problemstillingene og kategorisere disse. Helse- og omsorgsdepartementet deltok både på dialogmøtet og vil delta i det videre arbeidet. Departementet er derfor av den oppfatning at vi har fulgt opp, og vil følge opp videre, de intensjonene som partene har hatt ved inngåelse av avtalen.