Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:765 (2012-2013)
Innlevert: 05.02.2013
Sendt: 05.02.2013
Besvart: 12.02.2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Den 2. februar ba Politiet om bistand fra Forsvaret i forbindelse med et mulig ran i Stavangerområdet. Ut fra de bilder som ble gjengitt i mediene, kan det se ut som om Forsvarets helikopter var utstyrt med våpen og bemannet med militært personell for å betjene våpenet.
Dersom dette er riktig, under hvilke situasjoner kan Forsvaret, etter dagens bistandsinstruks, delta med bevæpnet personell?

Begrunnelse

Politiet slo fredag 1. februar riksalarm og ba om støtte fra Forsvaret i forbindelse med et tips om et mulig ran i Stavanger området. Forsvaret deltok med et helikopter. Ut fra mediebilder, ser det ut som Forsvaret hadde utstyrt helikopteret med automatvåpen som var bemannet av militært personell. Politiet har tidligere ikke fått gå ut med en forespørsel om bistand fra Forsvaret og bruk av helikopter i andre presserende situasjoner, slik som den under åpningen av Stortinget i fjor høst. Det virker som regjeringen nå har en annen tilnærming til når Forsvaret kan bistå Politiet. I denne sammenheng mener spørsmålsstiller at det vil være nyttig å få en avklaring på når og under hvilke situasjoner Forsvaret kan gi bevæpnet bistand til Politiet.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Forsvaret kan, med hjemmel i bistandsinstruksen av 22. juni 2012, bistå politiet med to typer bistand – alminnelig bistand og håndhevelsesbistand. Med alminnelig bistand menes bistand til blant annet transport, ved ulykker, og i forbindelse med uskadeliggjøring eller fjerning av eksplosiver. Ved alminnelig bistand fremsetter politiet en anmodning om bistand til Forsvarets operative hovedkvarter, som beslutter om anmodningen kan imøtekommes.

Håndhevelsesbistand innebærer at Forsvaret bistår politiet med ettersøking av farlige personer når det er nødvendig for å avverge nærliggende fare for noens liv eller helse, og når det er fare for anslag av omfattende eller særlig skadevoldende karakter rettet mot vesentlige samfunnsinteresser. I slike tilfeller skal politiet rette sin anmodning gjennom Politidirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet kan, etter nærmere vurdering, anmode Forsvars- departementet om håndhevelsesbistand. For å spare tid i hastesaker kan Forsvaret påbegynne planlegging og gjennomføre forberedelser uten å avvente formell beslutning fra Forsvarsdepartementet om at bistand skal ytes. Først når Forsvarsdepartementet har truffet sin beslutning om å yte håndhevelsesbistand, kan Forsvaret iverksette selve oppdraget.

I tråd med bistandsinstruksen kan Forsvaret og Forsvarsdepartementet sette vilkår for begge typer bistand.

Bevæpning vil i første rekke være knyttet til håndhevelsesbistand. Hovedregelen er videre at vakt- og sikringsoppdrag, der en i betydelig grad kommer i kontakt med sivilbefolkningen, skal ivaretas av politiet. Men ut fra situasjonen, basert på tilgjengelige ressurser og den konkrete bistandsanmodningen, kan det likevel være aktuelt å godkjenne bruk av bevæpnet militært personell i en aktiv rolle i gjennomføringen av en operasjon.

Den politimester som leder en operasjon er ansvarlig for å utgi nødvendige retningslinjer for maktbruk, og kan tildele begrenset politimyndighet til Forsvarets personell om nødvendig.

Når det gjelder den konkrete situasjonen 2. februar 2013, opplyser Forsvaret at Forsvarets operative hovedkvarter tidlig på morgenen mottok en anmodning fra politiet om alminnelig bistand for helikoptertransport av polititjenestemenn til Stavanger. Forsvarets operative hovedkvarter imøtekom anmodningen, og oppdraget ble utført som et rent transportoppdrag. Noen timer senere fikk Forsvaret et varsel fra politiet at de vurderte å fremsende en anmodning om håndhevelsesbistand til Justis- og beredskapsdepartementet. På denne bakgrunn ble det besluttet å fly nok et helikopter og nødvendig utstyr til Stavanger for det tilfellet at situasjonen skulle eskalere. Imidlertid utviklet situasjonen seg slik at det ikke ble behov for å be om håndhevelsesbistand, og ingen av de militære helikoptrene ble benyttet i en slik rolle.