Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:766 (2012-2013)
Innlevert: 05.02.2013
Sendt: 05.02.2013
Besvart: 13.02.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Hva vil regjeringen konkret gjøre for å få sikre at informasjon om asylsøkere og flyktninger ikke kommer i hendene på utenlandsk etterretning, og hvilke grep vil regjeringen nå ta for å få slutt på flyktningespionasjen i Norge?

Begrunnelse

Det har lenge vært kjent at mange flyktninger og asylsøkere blir overvåket av utenlandsk etterretning i Norge. Våren 2011 ble det kjent at en avhoppet iransk diplomat også ble overvåket, samtidig som det kom for dagen at iranske asylsøkere fikk tilbud om kontanter, advokathjelp og bistand med asylsøknaden i motytelse mot å spionere på iranske opposisjonelle i Norge.
Onsdag 30. januar kan man i Aftenposten lese at norske myndigheter tror at utenlandsk etterretning henter informasjon om egne opposisjonelle i Norge både fra asylmottak og UDIs egne datasystemer. Ifølge samme oppslag har sikkerhetstjenesten registrert flyktningespionasje fra ti forskjellige land.
Undertegnede har flere ganger tatt opp denne problematikken (Dokument nr. 15:1166 (2010-2011), Dokument nr. 15:1427 (2010-2011) og Dokument nr. 15:1453 (2011-2012)) og fått svar fra ulike justisministre som hevdet at det var lite som kunne gjøres og viste til bestemmelsene i Wien-konvensjonen.
Den eneste synlige aktivitet fra myndighetenes side har vært pågripelsen av en sudansk mann mistenkt for flyktningespionasje i fjor høst.
Det er dessverre lite som tyder på at denne type ulovlig aktivitet i det siste har avtatt i vårt land.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg vil innledningsvis påpeke at representanten Vaksdal også flere ganger tidligere har stilt spørsmål om regjeringens håndtering av problemet med flyktningspionasje. Jeg viser til spørsmål nr. 1166 (2010-2011), spørsmål nr. 1427 (2010-2011) og spørsmål nr. 1453 (2011-2012).
Som det fremgår av de svarene som er gitt tidligere, er det en oppgave for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å forebygge og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhet rettet mot utlendinger i Norge.
Flyktningspionasje er et problem som PST tar på stort alvor, og arbeider aktivt for å forebygge og bekjempe. I dette inngår også samarbeid med utlendingsmyndighetene.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det fremgår av retningslinjer fra departementet at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som utgangspunkt skal oversende saker til departementet dersom det er grunn til å anta at utlendingen driver flyktningspionasje. Departementet vil da vurdere om sakene berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Jeg vil videre understreke at utlendingsmyndighetene tar forholdsregler for å sikre at uvedkommende ikke får tilgang til eller søker opp opplysninger i det sentrale utlendingsregisteret, og det arbeides aktivt med å kvalitetssikre tolker. Utlendingsdirektoratet har nettopp gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse når det gjelder flyktningspionasje, med vekt på hvordan direktoratet beskytter personopplysninger. Analysen blir fulgt opp med relevante tiltak.
Når det gjelder Wien-konvensjonens regler for diplomaters virksomhet og diplomatisk immunitet, viser jeg til mitt tidligere svar av 11. juni 2012 på spørsmål nr. 1453 (2011-2012).
Utlendinger som gjør seg skyldig i flyktningspionasje og som ikke har diplomatisk immunitet, blir vurdert utvist etter utlendingslovens regler.
For øvrig viser jeg til at behandlingen av de strafferettslige spørsmål knyttet til flyktningspionasje, hører under påtalemyndigheten. I den grad politiet og påtalemyndigheten blir kjent med mulig ulovlig virksomhet, enten gjennom sitt eget arbeid eller ved anmeldelser fra fornærmede, forutsetter jeg at dette etterforskes og eventuelt iretteføres på vanlig måte.