Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:781 (2012-2013)
Innlevert: 07.02.2013
Sendt: 08.02.2013
Besvart: 19.02.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hvilke positive, henholdsvis negative, forhold i evalueringen av "Øvelse Tyr" 2012 vil statsråden trekke frem når det sammenholdes med de erfaringene man hadde gjort seg knyttet til 22.juli 2011 og den læringsprosessen man gikk inn i etter dette terrorangrepet?

Begrunnelse

Rett etter og i lengre tid etter var regjeringen klar på at man naturlig nok skulle trekke lærdom av hva som gikk galt 22.juli 2011. Etter fremleggelsen av Gjørvkommisjonens rapport ble det klart at regjeringen fant grunn til å trekke enda mer lærdom. I 2012 ble øvelse «Tyr» gjennomført. Evalueringer av denne peker på store svakheter. Det er grunn til å spørre om hvilke svakheter som fremheves som de samme og som var klare tidlig etter 22. juli og dem som også senere ble dokumentert av Gjørvkommisjonen. Undertegnede stiller spørsmål for å danne seg et bilde av hvor raskt nødvendig endring fant sted etter 22. juli for å få et realistisk bilde av hva man kan forvente seg av den kommende stortingsmeldingen om terrorangrepet.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Øvelse Tyr 2012 ga mange viktig og nyttige læringspunkter som både vi i departementene, politiet og andre aktører allerede er godt i gang med å følge opp.

Politidirektoratet hadde ansvaret for planlegging og gjennomføringen av øvelsen som ble gjennomført i Romerike politidistrikt. Den delen av øvelsen som omfattet objektsikring av departementsbygg og Stortinget var lagt til Oslo.

Øvelsen ble evaluert av et team under ledelse av Politihøgskolen på oppdrag fra Politidirektoratet. Rapporten etter øvelsen forelå 6. februar i år og læringspunktene vil bli fulgt opp av den enkelte aktør. I tillegg har alle aktører foretatt egenevalueringer for å sikre best mulig oppfølging av interne prosesser for læring og forbedring.

Erfaringene etter øvelse Tyr viste at samvirke mellom de ulike etatene/institusjonene var forbedret siden 22. juli 2011. I planleggingen av øvelsen har alle aktørene hatt jevnlige møter med orientering og informasjon om hverandres kapasitet og kompetanse. Dette har, slik jeg ser det, bidratt til bedre samvirke.

Evalueringen viser også at ressursene som var involvert i øvelsen i større grad fant hverandre enn de gjorde 22. juli. Dette er blitt påpekt i 22. juli-kommisjonens rapport som et forbedringspunkt. Økt fokus på samvirke under krisehåndtering, vil etter min mening også resultere i at ressursene lettere samhandler og "finner" hverandre.

Det ble under øvelsen sendt 4 meldinger gjennom det eksisterende systemet for nasjonal varsling. I gjennomsnitt svarte 26 politidistrikter innen fristen på 10 minutter. Sett i lys av erfaringene etter 22. juli er dette en klar forbedring. Testing og tekniske forbedringer av varslingssystemet har gjort dagens system mer robust. Dette er en positiv erfaring.

Forsvarets bistand til politiet hadde et stort fokus under øvelsen. Det vil også i framtiden være behov for å øve bistand fra Forsvaret, både i forhold til prosedyrene for godkjenning av bistandsanmodningene samt for å bedre rolleforståelsen mellom politi og forsvar i en sivil krise.

Jeg tok umiddelbart opp etter at øvelsen var avsluttet behovet for å bedre beslutningsrutinene for håndhevelsesbistand. Erfaringene fra øvelsen viste at det tok for lang tid i alle ledd å behandle bistandsanmodninger. Det er nå laget nye rutiner, herunder hvilken informasjon som politiet må gi i sin anmodning nettopp for å sikre raskets mulig behandling.

Videre viser erfaringene fra øvelsen at det også denne gangen var utfordringer og problemer knyttet til mangler i gradert samband mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Felles gradert samband er nå under utplassering.

Best mulig situasjonsrapportering er viktig som bidrag til beslutningsdyktighet. Arbeidet og gjennomgangen av rutinene for situasjonsrapportering er derfor allerede påbegynt. Det vil i den forbindelse også bli vurdert hvordan uverifisert informasjon til departementet, herunder Kriserådet, i større grad kan benyttes for å bidra til etablering av et rettidig situasjonsbilde for politisk ledelse.