Gunnar Gundersen (H): En rekke banker har varslet at tidligere og strengere implementering av kapitalkravene i CRD IV vil føre til reduksjon i utlånene til bedriftskunder. Enkelte av dem melder at de allerede har stoppet nye utlån til bedriftene i påvente av en avklaring omkring vektene for boliglån. Det haster med avklaring for å unngå at usikkerhet og kapitalmangel får uønskede konsekvenser.
Vil statsråden ta hensyn til disse signalene og harmonisere tidsfasing og reell vekting med de øvrige nordisk-baltiske landene?
Begrunnelse
Finansdepartementet har i brev av 14.12.2012 bedt Finanstilsynet om utkast til høringsnotat og forskriftsregler som skjerper risikovekter for boliglån i IRB-metoden. Departementet har spesifikt bedt om forslag til risikovekt for boliglån i IRB-metoden på minimum 35 prosent risikovekt.
Hensikten synes å være å stramme til boliglånsmarkedet, men bankene melder at den reelle effekten vil være at boliglånene legger beslag på så stor andel av bankenes kapital at det ikke er rom for å øke utlånene til næringslivet. Det er svært bekymringsfullt når vi vet at mange av fastlandsbedriftene allerede i dag sliter med å få finansiering til lønnsomme prosjekter. Statsråden sa i en interpellasjonsdebatt tirsdag denne uken at han ikke var bekymret for at lønnsomme prosjekter ville finne finansiering. Alt er relativt og avhenger av hvor statsråden "legger lista" for lønnsomhet, men signalene som nå kommer i media gir grunn til å tro noe annet. Det kan forsterke den tydelige todelingen som vi ser mellom fastlandsbedriftene og de petroleumsrelaterte bedriftene.
Statsråden har tidligere varslet at en nordisk arbeidsgruppe vil arbeide med harmonisering av regelverket på tvers av landene. Det virker dermed noe underlig når Handelsbanken Norges Dag Tjernsmo sier følgende i Finansavisen torsdag 7.2.: ”I tillegg lever vi svært godt med svenske kapitalkrav”. Klarere kan det neppe signaliseres at målsetningen statsråden også gjentok i interpellasjonsdebatten tirsdag om at "banker i Norge skal møte de samme konkurransevilkårene, om det er en norsk bank eller en utenlandskbasert bank", ikke nås. Jeg har i tillegg mottatt klare signaler som tyder på at dette arbeidet mer eller mindre har stoppet opp.
Norske finansinstitusjoner har klart seg rimelig godt gjennom finanskrisen. Vi skal ha solide banker og finansinstitusjoner, men det er ingen grunn til å pålegge dem større byrder enn man gjør i land det er naturlig å sammenligne seg med og som huser konkurrenter til våre egne banker.