Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:788 (2012-2013)
Innlevert: 08.02.2013
Sendt: 08.02.2013
Besvart: 15.02.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): En rekke banker har varslet at tidligere og strengere implementering av kapitalkravene i CRD IV vil føre til reduksjon i utlånene til bedriftskunder. Enkelte av dem melder at de allerede har stoppet nye utlån til bedriftene i påvente av en avklaring omkring vektene for boliglån. Det haster med avklaring for å unngå at usikkerhet og kapitalmangel får uønskede konsekvenser.
Vil statsråden ta hensyn til disse signalene og harmonisere tidsfasing og reell vekting med de øvrige nordisk-baltiske landene?

Begrunnelse

Finansdepartementet har i brev av 14.12.2012 bedt Finanstilsynet om utkast til høringsnotat og forskriftsregler som skjerper risikovekter for boliglån i IRB-metoden. Departementet har spesifikt bedt om forslag til risikovekt for boliglån i IRB-metoden på minimum 35 prosent risikovekt.
Hensikten synes å være å stramme til boliglånsmarkedet, men bankene melder at den reelle effekten vil være at boliglånene legger beslag på så stor andel av bankenes kapital at det ikke er rom for å øke utlånene til næringslivet. Det er svært bekymringsfullt når vi vet at mange av fastlandsbedriftene allerede i dag sliter med å få finansiering til lønnsomme prosjekter. Statsråden sa i en interpellasjonsdebatt tirsdag denne uken at han ikke var bekymret for at lønnsomme prosjekter ville finne finansiering. Alt er relativt og avhenger av hvor statsråden "legger lista" for lønnsomhet, men signalene som nå kommer i media gir grunn til å tro noe annet. Det kan forsterke den tydelige todelingen som vi ser mellom fastlandsbedriftene og de petroleumsrelaterte bedriftene.
Statsråden har tidligere varslet at en nordisk arbeidsgruppe vil arbeide med harmonisering av regelverket på tvers av landene. Det virker dermed noe underlig når Handelsbanken Norges Dag Tjernsmo sier følgende i Finansavisen torsdag 7.2.: ”I tillegg lever vi svært godt med svenske kapitalkrav”. Klarere kan det neppe signaliseres at målsetningen statsråden også gjentok i interpellasjonsdebatten tirsdag om at "banker i Norge skal møte de samme konkurransevilkårene, om det er en norsk bank eller en utenlandskbasert bank", ikke nås. Jeg har i tillegg mottatt klare signaler som tyder på at dette arbeidet mer eller mindre har stoppet opp.
Norske finansinstitusjoner har klart seg rimelig godt gjennom finanskrisen. Vi skal ha solide banker og finansinstitusjoner, men det er ingen grunn til å pålegge dem større byrder enn man gjør i land det er naturlig å sammenligne seg med og som huser konkurrenter til våre egne banker.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Finansielle markeder spiller en svært viktig rolle i moderne økonomier. En velfungerende og solid finansnæring er avgjørende for stabiliteten i norsk økonomi. Det er viktig for vekstevnen i økonomien. Historien har vist oss at økonomiske tilbakeslag kan ha rot i problemer i finansielle markeder. Slike tilbakeslag gir ofte dype og langvarige utslag. Å ha solide banker er viktig for at folk skal ha trygghet for sine sparepenger og trygghet for å kunne ta opp lån.

Etter den internasjonale finanskrisen i 2008/2009 var det bred enighet internasjonalt om å heve kapitalkravene, jf. bl.a. de senere Basel III – standardene og EUs forslag til nye kapital- og likviditetskrav. Norske myndigheter har lenge støttet det internasjonale arbeidet for å stille strengere krav til bankenes kapital generelt.

Ifølge Norges Banks seneste utlånsundersøkelse rapporterer bankene om små endringer i samlet kredittpraksis, både overfor husholdninger og foretak. Bankene venter fortsatt noen innstramninger overfor husholdninger i 1. kvartal 2013 og lettere kredittpraksis overfor foretak. Husholdningenes etterspørsel etter lån var uendret fra 3. til 4. kvartal 2012, mens foretakenes låneetterspørsel økte noe. I 1. kvartal 2013 venter bankene om lag uendret låneetterspørsel fra husholdninger og foretak. Samtidig har det vært ganske høy aktivitet i sertifikat- og obligasjonsmarkedene i fjor. Bankutlånene må også sees i sammenheng med sertifikat- og obligasjonsmarkedet.

Aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe. Slik situasjonen er nå, synes det ikke som om det generelt er vanskelig for foretakene å finne finansiering til lønnsomme prosjekter, verken hos bankene eller i verdipapirmarkedene.

Jeg har i Nasjonalbudsjettet 2013 varslet at Regjeringen tar sikte på tidlig våren 2013 å fremme forslag til regler som legger til rette for gjennomføringen av nye kommende kapitalkrav for banker. Jeg vil da gjøre nærmere rede for bruken av risikomodeller og beregning av risikovekt.