Skriftlig spørsmål fra Siv Jensen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:794 (2012-2013)
Innlevert: 11.02.2013
Sendt: 11.02.2013
Besvart: 20.02.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Siv Jensen (FrP)

Spørsmål

Siv Jensen (FrP): Oslopakke 3 har blitt svært dyr grunnet massive overskridelser i statlige veiprosjekter. For eksempel har Statens vegvesen brukt 283 mill. kroner på å bygge en firkantet rundkjøring på Carl Berner, og prisen for rv. 150 Ulven-Sinsen har økt fra 1,3 til 4 mrd. kroner.
Mener statsråden at slike overskridelser er akseptable, hva gjøres for å forhindre tilsvarende overskridelser i fremtiden, og vil statsråden som en minimumsløsning gå inn for statlig fullfinansiering av overskridelsene?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet har gjentatte ganger fremmet forslag om statlig fullfinansiering av Oslopakke 3, senest i representantforslag Dokument 8:57 S (2011-2012) i februar 2012. Befolkningen i Osloområdet øker nemlig svært raskt, og det betyr at det er et stort behov for investeringer i vei, jernbane og t-bane. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil befolkningen i Oslo og Akershus øke med til sammen 430 000 innbyggere innen 2040. Det er ikke mulig å finansiere nok infrastruktur gjennom bompenger, og bompenger er uansett en urettferdig finansieringsform når staten bare investerer en brøkdel av de 55 mrd. kronene man tar inn i bil- og drivstoffavgifter tilbake til veiformål i statsbudsjettet.

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Det har vært økte kostnader for enkelte statlige prosjekt i Oslopakke 3. Det blir imidlertid ikke riktig å sammenlikne tidlige grove kostnadsvurderinger uten et ferdig plangrunnlag med de faktiske kostnadene. En sammenlikning må ta utgangspunkt i kostnadsoverslaget som lå til grunn for Stortingets bevilgning av midler.

Stortinget sluttet seg til gjennomføringen av rv 150 Ulvensplitten – Sinsen gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. Budsjett-innst. S nr. 13 (2004-2005). Her er det lagt til grunn en styringsramme på 2 380 mill. kr og en kostnadsramme på 2 530 mill. kr, omregnet til 2012-prisnivå. De forberedende arbeidene på prosjektet startet i februar 2005, men våren 2006 vedtok Statens vegvesen å avlyse tilbudskonkurransen for tunnelarbeidene på grunn av vesentlig høyere tilbud enn forutsatt, jf. St.prp. nr. 65 (2005-2006). Prosjektet ble derfor omprosjektert og revidert og lagt fram for Stortinget på nytt gjennom behandlingen av St.prp. nr. 40 (2007-2008) Om Oslopakke 3 trinn 1, jf. Innst. S nr. 170 (2007-2008). Her ble det lagt til grunn en revidert styringsramme på 3 370 mill. kr og en revidert kostnadsramme på 3 810 mill. kr, omregnet til 2012-prisnivå. I følge det någjeldende kostnadsoverslaget er kostnaden 3 923 mill. kr i 2012-prisnivå. I finansieringsplanen for prosjektet er det forutsatt at det statlige bidraget til prosjektet står fast, og at prosjektet på dette grunnlaget skal fullfinansieres innenfor Oslopakke 3. Dette er fulgt opp av Styringsgruppen for Oslopakke 3 i utarbeidelsen av Revidert avtale i 2012 og handlingsprogrammet for Oslopakke 3. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har sluttet seg til dette.

For bompengeprosjekt som ikke inngår i en bypakke, er hovedregelen at bompengeselskapenes ansvar er begrenset til å finansiere sin andel av kostnadsøkninger opp til kostnadsrammen (normalt 10 pst over styringsrammen). Kostnadsøkninger ut over dette er statens eller fylkeskommunens ansvar, avhengig av om det er et riksveg- eller et fylkesvegprosjekt. I Oslopakke 3 har E18 Bjørvikaprosjektet blitt behandlet på denne måten – som et unntak. Dette ble lagt til grunn fordi gjennomføringen ble basert på et opplegg der E18 Bjørvikaprosjektet skulle kunne fullføres som eget prosjekt selv om ikke Oslopakke 3 hadde blitt vedtatt.

Stortinget har vedtatt at Oslopakke 3 skal styres gjennom porteføljestyring. Dette innebærer at gjennomføringen av tiltakene i pakken må tilpasses de til enhver tid tilgjengelige økonomiske rammer og bompengeinntekter. Mange av prosjektene som ligger til grunn for den lokale avtalen fra 2006 om Oslopakke 3, mangler ennå tilstrekkelige planavklaringer for å kunne ha pålitelige kostnadsoverslag. Sammenliknet med kostnadsvurderingene i den lokale avtalen fra 2006 vil det derfor sannsynligvis bli store endringer i kostnadene når prosjektene skal gjennomføres.

Det er min ambisjon at prosjekt som legges fram for Stortinget for bevilgning skal ha et kostnadsoverslag som er så sikkert at kostnadsoverskridelser så langt som mulig kan unngås. Systemet med kvalitetssikring (KS2) bidrar til dette. Statens vegvesen arbeider også kontinuerlig med dels å bedre sine metoder for kostnadsoverslag, dels å bedre sine styringssystemer slik at kostnadene kan holdes nede i både planleggingsfasen og anleggsfasen.