Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:803 (2012-2013)
Innlevert: 12.02.2013
Sendt: 13.02.2013
Besvart: 18.02.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hvilke konkrete planer har statsråden for å følge opp problemet med at enkelte lett skaffer seg flere identiteter?

Begrunnelse

Flere titusener utenlandske statsborgere har fått opphold i Norge de siste årene uten at utlendingsmyndighetene vet helt sikkert hvem de er, og det opplyses i media at utlendinger relativt enkelt kan operere med flere identiteter her i landet.
Med flere identiteter er det mye lettere å jukse seg til videre opphold i Norge, begå trygdesvindel, skattesvik eller annen kriminalitet.
Nasjonalt ID-senter har lansert 8 konkrete tiltak for å gjøre noe med dette problemet.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Det er svært viktig å kjenne identiteten til personer som oppholder seg i Norge, og å forhindre at personer kan operere med ulike identiteter i Norge.
Den klare hovedregelen er at for å få opphold må utlendinger må dokumentere sin identitet ved å fremlegge pass eller annet godkjent reisedokument med nødvendig notoritet. Avklaring av identitet er en viktig del av saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen. Det benyttes en rekke metoder i dette arbeidet, som verifisering av dokumenter, intervjuer, språktester, aldersundersøkelser og fingeravtrykksundersøkelser. Det tas fingeravtrykk av alle som søker beskyttelse (asyl), og disse sjekkes opp mot det europeiske fingeravtrykksregisteret Eurodac og det nasjonale Utlendingsregisteret.
Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke arbeidet med å fastsette identitet og hindre bruk av falsk identitet. I 2009 ble kravet til dokumentert identitet strammet inn overfor asylsøkere som vurderes etter bestemmelsen om opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. Høsten 2010 ble Nasjonalt ID-senter etablert for å styrke arbeidet med å avklare identiteten til utlendinger. Det er de senere årene innført bruk av elektronisk lagret biometri i pass og oppholdskort, som gir økt mulighet for å verifisere vedkommendes identitet.
Departementet vurderer opprettelse av et nytt biometriregister til bruk i utlendingssaker. I denne vurderingen avveies behovet for utvidet lagring av biometri opp mot personvernhensyn, kostnader mv. Politiet er i ferd med å få adgang til å sjekke fingeravtrykkene til asylsøkere opp mot visumdatabasen VIS. Politiet vil i løpet av kort tid kunne foreta søk i VIS i alle aktuelle saker.
Politiet har hevet sin kompetanse på utlendingsfeltet. I nåværende utdanningstilbud på Politihøgskolen er ID- og dokumentkontroll emner som det undervises i, og det vurderes på hvilken måte biometri og ID-kontroll kan få en bredere plass i bachelorutdanningen. Justert rammeplan vil foreligge i løpet av 2013. I tillegg har Nasjonalt ID-senter den senere tid arrangert opplæring i ID- og dokumentkontroll i flere politidistrikter og på utenriksstasjoner.
Tross ovennevnte tiltak har vi – i likhet med andre land - fortsatt store utfordringer knyttet til fastsettelse av identitet av utenlandske personer som oppholder seg i Norge. Rapporten fra Nasjonalt ID-senter viser dette, og er et nyttig bidrag i det videre arbeidet på dette området. Jeg vil derfor grundig vurdere anbefalingene i rapporten.