Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:810 (2012-2013)
Innlevert: 12.02.2013
Sendt: 13.02.2013
Besvart: 19.02.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): I en artikkel i Finansavisen den 11.02 så vises det blant annet til at 4 av 10 elever i videregående skole mottar såkalt Grunnstønad fra Lånekassen. Kunnskapsdepartementet og Lånekassen definerer 40 % av elevene som å komme fra hjem med «særlig svak økonomi».
Vil statsråden se på kriteriene for stipendet, treffsikkerhet i forhold til reelt behov og om tilskudd til utstyrsstipend er i tråd med dagens behov?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Formålet med utdanningsstøtteordningen gjennom Lånekassen er å bidra til lik rett til utdanning uavhengig av blant annet økonomisk og sosial bakgrunn. Grunnstipendet som kan gis til elever i videregående opplæring er en behovsprøvd ordning. Målet med behovsprøvingen er å ivareta fordelingshensyn ved å målrette støtten mot elever fra husholdninger med svak foreldreøkonomi.

Kunnskapsdepartementet har over tid observert at det har vært en økning i både antallet og andelen elever i videregående opplæring som mottar grunnstipend fra Lånekassen. Dette var blant årsakene til at departementet høsten 2011 utlyste et analyseoppdrag for å innhente mer kunnskap om virkningen av ulike sider ved utdanningsstøtteordningene. I oppdragsbeskrivelsen har departementet spesielt bedt om en vurdering av hvor treffsikker ordningen med behovsprøving av grunnstipendet til elever i videregående opplæring er, og hvordan en eventuell endring av behovsprøvingsreglene vil påvirke ordningen. Analysen foreligger i løpet av kort tid. Jeg vil da nøye gjennomgå resultatene og vurdere om det er behov for endringer i regelverket for å gjøre ordningen mer treffsikker.

Utstyrsstipendet er et ikke-behovsprøvd stipend som kan gis til alle elever med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1. Utstyrsstipendet er en del av ordningen med gratis læremidler. Skoleeier er ansvarlig for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr, jf. opplæringsloven § 3-1. Fylkeskommunen kan pålegge elevene å holde seg med annet individuelt utstyr som opplæringen til vanlig gjør det nødvendig å ha. Utstyrsstipendet gjennom Lånekassen skal bidra til å dekke elevenes utgifter til dette. Det er et mål at det skal være et rimelig samsvar mellom de faktiske utgiftene og stipendet som tildeles den enkelte elev.

Konsulentselskapet ECON Pöyry undersøkte våren 2009 hvorvidt det var samsvar mellom satsen for utstyrsstipendet på de ulike utdanningsprogrammene og de individuelle utgiftene til utstyr som elevene faktisk har. Kartleggingen viste blant annet at elevenes utgifter varierer en del fra sted til sted og fra skole til skole, og at enkelte utdanningsprogram har høyere utgifter som i mindre grad er i samsvar med den satsen de mottar. En endring av satsen på utstyrsstipendet er imidlertid et budsjettspørsmål som må veies opp mot andre tiltak i de årlige budsjettprosessene. Dette må jeg derfor komme tilbake til i de årlige budsjettene.