Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:822 (2012-2013)
Innlevert: 13.02.2013
Sendt: 14.02.2013
Besvart: 25.02.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Kan forskning på,- og avl av, resistent villaks være et alternativ til rotenonbehandling av lakseelver med gyrodactylus salaris?

Begrunnelse

Gyrodactylus salaris er påvist i mer enn 46 vassdrag i Norge hvorav 35 er behandlet med rotenon. Rotenonbehandlingen har vist seg å ha begrenset effekt i mange elver. Kun 1 av de 7 største elevene som har vært rotenonbehandlet har utryddet parasitten.
En alternativ behandlingsmåte som har vært foreslått, er å avle frem gyroresistente individer. Forsøk har vist at en viss andel av villaksen har utviklet resistens mot gyrodactylus, det vil si arvelig motstandskraft mot den dødelige parasitten. Dette gjelder blant annet laks fra Drammensvassdraget.
Det antas at dette skyldes at det finnes 13 andre arter haptormarker, som er veldig like gyrodactylus salaris. Dette gjør at villaksen allerede har utviklet en viss resistens. I Sverige hvor man med sikkerhet vet at gyrodactylus har eksistert lenge, og hvor man tror smitten kommer fra, har gyroresistente laksestammer.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Eg vil innleiingsvis vise til at lakseparasitten Gyrodactylus salaris er ein framand art i norsk natur og er introdusert av menneske. Normalt vil ein laksestamme vere utrydda få år etter infeksjon. Gyrodactylus salaris har sidan den vart introdusert ført til økonomiske tap i Noreg på totalt tre til fire milliardar kroner. Det er tidlegare vist at vandring av fisk i brakkvann er smittevegen med høgast risiko. Så langt har 26 av 48 infiserte vassdrag blitt smitta på denne måten. Regjeringa har som mål å utrydde lakseparasitten i infiserte vassdrag der dette blir vurdert som realistisk. Ei vesentleg årsak til dette er og ønsket om å minimere risikoen for vidare spreiing.
Spørsmålet om stammar av villaks kan bli resistente mot Gyrodactylus salaris gjennom naturlig utval eller gjennom avl har vore framme fleire gonger. Vi har i dag erfaring med infeksjon av Gyrodactylus salaris i ulike vassdrag over ein periode på nesten 40 år. I denne perioden har det vore gjennomført ei omfattande overvaking, og det er så langt ikkje registrert resistensutvikling gjennom naturleg utval i naturen.
Avl på ein eigenskap hos dyr resulterer som regel at også andre eigenskapar blir endra, særleg dersom utvalet av avlsdyr er avgrensa slik at dei berre representerer ein liten andel av den totale genetiske variasjonen i bestanden. Avl over fleire generasjonar er generelt forbunde med tap av tilpassing til naturen. Forvaltninga av viltlevande artar tar utgangspunkt i at vi skal ta vare på naturlege bestandar, og aktiv avl på bestemte eigenskapar vil bryte med denne grunnleggande forvaltningsstrategien. Ettersom slik avl på resistens og fører til at fleire infiserte lakseungar overlever, vil dette gi auka risiko for spreiing av parasitten til nye vassdrag. Dette vil være i strid med målet om å forhindre smittespreiing.
Stadig vidareutvikling av metoden med bruk av rotenon har gitt monaleg auka sannsyn for vellykka behandlingar. Mattilsynet har til nå friskmeldt 20 elver for parasitten. I 14 elver venter vi på friskmelding etter rotenonbehandling, mens 14 elver framleis er infisert.
Eg vil halde fast på at målet er å fjerne parasitten frå alle vassdrag der det er mogeleg. Vi er allereie på god vei til å nå dette målet, og eg er optimistisk med tanke på at det kan nås, sjølv om tilbakeslag på vegen ikkje kan utelukkas.