Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:828 (2012-2013)
Innlevert: 14.02.2013
Sendt: 14.02.2013
Besvart: 21.02.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Statsråden har ivrig påpekt og anslått hvor mange nye nullskatteytere vi vil få med Høyres opplegg for formuesskatt slik det ble presentert tirsdag 12.2.. Nullskatteproblematikken er sammensatt. Gruppen består av alt fra minstepensjonister og til næringslivsfolk og andre som enten ikke tjener penger eller som bevisst tilpasser seg skatteregelverket.
Hvor mange flere nullskatteytere har det blitt som følge av regjeringens egne økninger i bunnfradraget etter 2005?

Begrunnelse

Regjeringen bruker nullskatteyterbegrepet retorisk. Det brukes uten hensyn til hva de underliggende årsakene til nullskatt er og brukes for å fremme en retorikk som åpenbart svekker det mangfoldige, private norskbaserte eierskap til fordel for enten statlig eller utenlandsk eierskap.
Høyre har foreslått å heve bunnfradragene kraftig, regjeringen har gjort det samme i noen små skritt. Vi ønsker å få innsyn i hva disse små skrittene også har ført til og se det sammen med regjeringens retorikk på dette området.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Som representant Gundersen er inne på, la Høyre frem et forslag til endringer i formuesskatten 12. februar. Forslaget inneholder redusert skattesats fra 1,1 pst. til 0,5 pst. og økt bunnfradrag til et sted mellom 20 og 25 mill. kroner. I tillegg ble det åpnet for å øke ligningsverdiene av næringseiendom. Hvis en forutsetter et bunnfradrag på 20 mill. kroner og uendrede ligningsverdier, vil Høyres forslag innebære at om lag 27 000 personer går fra å betale formuesskatt til ikke å betale direkte skatt i det hele tatt. Provenyet fra formuesskatten reduseres fra 14,3 til 1,8 mrd. kroner med Høyres forslag.

Regjeringen har økt bunnfradraget betydelig siden 2005, fra 151 000 kroner (både for enslige/samboere og ektepar) til 870 000 kroner for enslige/samboere og til 1,74 mill. kroner for ektepar i 2013. I tillegg er trinn 1 i formuesskatten fjernet slik at all formue utover bunnfradraget nå skattlegges med høyeste sats på 1,1 pst. Dersom en hadde gjeninnført satsstrukturen og lønnsjustert innslagspunktene fra 2005, anslås det at om lag 87 000 personer ville gått fra ikke å betale direkte skatt i 2013 til å betale formuesskatt.

Det er riktig at personer som ikke betaler inntektsskatt, er en sammensatt gruppe. Blant annet består gruppen av en del pensjonister med oppspart formue. Det henger sammen med at pensjonsbeskatningen er utformet slik at en person som kun har (litt over) minstepensjon å leve av, ikke skal betale inntektskatt. Noen skattytere med stor aksje- eller næringsformue kan betale svært lav eller ingen skatt utenom formuesskatt i enkelte år fordi de realiserer fradragsberettigede tap. Men en varig situasjon med null skattepliktig inntekt er trolig relativt sjelden for formuende personer. Derimot forekommer det at skattepliktig inntekt er varig relativt lav i forhold til bruttoinntekt, for eksempel fordi konsum finansieres med utbytte innenfor skjermingsfradraget. Her bidrar formuesskatten sterkt til å ivareta prinsippet om skatt etter evne.

Det avgjørende for skattesystemets legitimitet og fordelingsegenskaper er ikke om en person betaler null i skatt eller et lavt, positivt beløp, men om skatten står i forhold til reell inntekt og formue eller ikke. Regjeringen mener formue i seg selv gir skatteevne. Derfor har Regjeringen vært tydelige på at den ønsker å bevare formuesskatten.