Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Hjemdal (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:850 (2012-2013)
Innlevert: 19.02.2013
Sendt: 19.02.2013
Besvart: 28.02.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Line Henriette Hjemdal (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Hjemdal (KrF): Hvor langt har man kommet i arbeidet med de faglige retningslinjene for kompliserte nakkelidelser, som departementet ba direktoratet i 2004 om å utarbeide, og dermed sikre at alle nakkeskadde kan få en adekvat diagnose ut fra ICD- 10- diagnosesystemet og følgelig den oppfølgingen denne pasientgruppen behøver?

Begrunnelse

26. februar 2004 sendte Helsedepartementet et oppdragsbrev til spesialisthelsetjenesten i Sosial- og helsedirektoratet der Departementet ønsket at SHdir utarbeidet "faglige retningslinjer for behandling av kompliserte nakkeskader i Norge". Oppdragsbrevet munnet ut i rapporten "Nakkeslengassosierte nakkeskader" som ble fremlagt i 2005, og arbeidsgruppen ble ledet av avdelingsdirektør i spesialisthelsetjenesten, Hans Petter Aarseth.
Det er nå gått åtte år siden direktoratet avsluttet arbeidet med nakkeslengskadene, men fortsatt oppleves retningslinjene og prosedyrene som mangelfulle for den aktuelle pasientgruppen. Landsforeningen for Nakkeskadde mener at det viktigste er å få på plass et diagnostisk tilbud som kan skille mellom forstuete leddbånd (nakkeslengskader av grad I og II) og delvis eller helt avrevne leddbånd, som kan medføre instabilitet, og som hører til skadegrad IV.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Dette er et spørsmål av medisinsk faglig karakter. Regjeringens fremste faginstans i denne type spørsmål er Helsedirektoratet, og jeg har derfor forelagt dem spørsmålet.

Helsedirektoratet opplyser at den internasjonale klassifikasjonen av sykdommer og helseproblemer (ICD-10) er godkjent av WHO og har vært i bruk i somatisk spesialist-helsetjeneste i Norge fra 1999. ICD-koding har stor betydning for rett statistikk og finansiering av spesialisthelsetjenesten. ICD-10 angir ikke retningslinjer for diagnostikk og behandling.

Gjennom statistikk for årene 2008 – 2011 fra Norsk pasientregister kan man se at det årlig er ca. 11000 pasienter som kodes for skader og symptomer fra nakken. Hyppigst forekommende er ICD-10 koden ”Smerte i nakken”, som alene står for over halvparten av de kodete tilfellene.

Norsk pasientregister har utarbeidet en veileder for helsepersonell om koding i ICD-10 systemet. Denne revideres jevnlig.

Helsedirektoratet opplyser at nakkesmerter er vanlige i befolkningen. Mellom 27 og 47 prosent av den yrkesaktive befolkningen opplever dette i løpet av et år. Nakkesmerter graderes fra 1 til 4 etter alvorlighetsgrad, der 4 innebærer symptomer på alvorlig patologi. Inndelingen etter alvorlighetsgrad sammenfaller godt med de såkalte WAD-kriteriene (”Whiplash Associated Disorders”), som også refereres i begrunnelsen for spørsmålet fra representanten Hjemdal.

Det fremheves fra Helsedirektoratet at det er sparsom dokumentasjon for at det er sammenheng mellom kliniske symptomer ved nakkelidelser og funn ved bildediagnostikk. Diskusjon internt i fagmiljøet og mellom pasientorganisasjoner og myndigheter har de siste 10 årene bl.a. handlet om muligheten for å diagnostisere instabilitet i nakken ved objektive undersøkelser. Det har vært interesse for å avklare om man ved visse typer MR-undersøkelser (”funksjonell MR”) kan avdekke leddbåndskader i nakken. Helsedirektoratets vurdering er i dag at det ikke foreligger vitenskapelig dokumentasjon for bruk av funksjonell MR for å påvise eventuelle båndskader og instabilitet i nakken. På basis av vurderinger fra en arbeidsgruppe som spesielt har utredet bruk av bildediagnostikk ved muskel- og skjelettlidelser, finner direktoratet at vanlig MR av nakken bør vurderes hos pasienter med store og vedvarende smerter og der det er mistanke om at nerverøtter er affisert, jf. Helsedirektoratet 2013, IS-1899 Bildediagnostikk ved a-traumatiske muskel- og skjelettlidelser.