Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:868 (2012-2013)
Innlevert: 20.02.2013
Sendt: 21.02.2013
Besvart: 01.03.2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vil statsråden stille krav om at Skrugard og Havis-utbyggingen i Barentshavet skal forsynes med kraft fra land, og hva vil i tilfelle statsråden foreta seg for å sikre at nødvendig infrastruktur kommer på plass innen oppstart i 2018?

Begrunnelse

12. februar offentliggjorde Statoil og partnerne konseptvalg for utbygging av Skrugard-feltet i Barentshavet. Konseptet omfatter flytende produksjonsenhet med rør til land og anlegg for mottak av olje fra Skrugard på Veidnes utenfor Honningsvåg i Finnmark. Feltet skal etter planen starte opp i 2018.
Ifølge Statoil planlegges Skrugard- og Havis-funnene bygget ut med en felles infrastruktur. Produksjon fra Skrugard og Havis skal knyttes opp mot en halvt nedsenkbar flytende installasjon via et undervannsproduksjonssystem lokalisert på et havdyp på cirka 380 meter. Daglig produksjon er estimert til nærmere 200.000 fat oljeekvivalenter.
Oljen føres deretter gjennom et om lag 280 kilometer langt rør fra Skrugard til Veidnes utenfor Honningsvåg. Der vil oljen bli ført i rør direkte inn til et oljelager. Oljen blir lagret i to fjellkaverner og transportert videre i rør til kaien for transport. Det er foreløpig anslått at det vil kunne komme 50-100 råoljetankere per år til terminalen.
Avstanden til land for Skrugard og Havis er omtrent den samme som for feltene på Utsirahøgden, hvor det nå arbeides konkret med planer for elektrifisering med kraft fra land. Korteste avstand til land fra Skrugard er 200 km til Ingøya i Måsøy kommune i Finnmark, og 210 km fra Bjørnøya.
Statnett planlegger å bygge nye kraftlinjer til Finnmark. Goliat-utbyggingen ble godkjent under forutsetning at den blir fullt elektrifisert fra det tidspunktet nye kraftlinjer er på plass.
Snøhvit tog 2 skulle vært elektrifisert via de nye linjene, men er som kjent lagt på is.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Regjeringen har som mål å øke bruken av kraft fra land. Det er en forutsetning at tilknytning av nytt forbruk ikke går på bekostning av forsyningssikkerheten i kraftsystemet regionalt eller nasjonalt. Kraft fra land vil i mange tilfeller utgjøre et betydelig forbruk og kan derfor kreve utbygging av kraftproduksjon eller overføringsnett. Samtidig må naturmangfoldet og hensynet til tiltakskostnader ivaretas.

Departementet har ikke mottatt plan for utbygging og drift (PUD) for Skrugard/Havis. Denne planlegges innsendt fra rettighetshaverne i 2014. Spørsmålet om kraft fra land vil være omhandlet i utbyggingsplanen, i tråd med etablert praksis. Myndighetsbehandling vil baseres på den utbyggingsplan som blir levert inn.

Det er i dag begrenset overføringskapasitet i sentralnettet fra Ofoten og nordover til Troms og Finnmark. Statnett har fått konsesjon av NVE til å bygge en ny 420 kV strømledning fra Ofoten til Balsfjord, og videre fra Balsfjord til Hammerfest. Begrunnelsen for konsesjonssøknaden er å bedre forsyningssikkerheten i Nord-Norge, tilrettelegge for fornybar kraftproduksjon og gi mulighet for økt kraftforbruk fra blant annet petroleumssektoren. Konsesjonene er nå til klagebehandling hos Olje- og energidepartementet.

Framtidig kraftetterspørsel fra petroleumsvirksomhet i Barentshavet, vil ha betydning for hvilke nettinvesteringer som vil være nødvendige i regionen. Statnett og de regionale nettselskapene har plikt til å gjøre nødvendige tiltak i sine nett for å tilknytte nytt forbruk, og må ta hensyn til planlagte forbruksøkninger i den langsiktige nettplanleggingen og i vurderingen av hvilke ledninger som skal konsesjonssøkes.