Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:902 (2012-2013)
Innlevert: 25.02.2013
Sendt: 25.02.2013
Besvart: 07.03.2013 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre rettssikkerheten til norske fiskere?

Begrunnelse

I regjeringens lovproposisjon, Prop. 59 L (2012-2013) foreslås det i Havressursloven § 64 å øke strafferammen for grov uaktsomhet fra dagens tre år til seks år, deltakerloven § 31 å øke strafferammen for forsett eller uaktsomhet fra bøter til bøter eller fengsel i ett år, og strafferamme på seks år for grov uaktsomhet.
Fiskerinæringen er av den formening at dette virker stigmatiserende for en spesiell yrkesgruppe, at strafferammen skal heves vesentlig spesielt for denne næringsgruppen.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Jeg er selvfølgelig opptatt av fiskernes rettssikkerhet. Rettssikkerhet innebærer å beskytte borgerne mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetens side, og det innebærer at ulovligheter etterforskes og at saker føres for uavhengige domstoler. Det skal være mulig å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. Likhet og rettferdighet er sentrale hensyn. Dette betyr at et forslag om å heve strafferammen i havressursloven handler om noe helt annet enn rettssikkerheten til fiskere.

Gjennom forslaget om å heve strafferammen for grove brudd på havressursloven fra tre til seks år, mener jeg tvert i mot at vi tar et viktig grep for å beskytte norsk fiskerinæring. Begrunnelsen for dette er at vi beskytter våre fiskebestander mot grove overtramp som i ytterste konsekvens kan innebære en trussel mot desimering av bestander og dermed tap av arbeidsplasser i næringen.

Jeg mener også at vi har et ansvar for å synliggjøre at fiskerikriminalitet er sterkt uønsket adferd mot et av Norges viktigste fellesgoder. Strafferammen for alvorlig miljøkriminalitet er i straffeloven seks år. Å heve strafferammen for de groveste bruddene i havressursloven mener jeg er en naturlig videreføring av strafferammen om særlig alvorlig miljøkriminalitet i straffeloven.

For at en overtredelse skal anses som grov i havressursloven, skal det tas hensyn til om 1) den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av lovbruddet er stor, 2) om lovbruddet har skjedd systematisk og over tid, 3) om overtredelsen er av grenseoverskridende, eller 4) organisert karakter. Mindre brudd på kvote- eller fangstbestemmelser rammes altså ikke av denne bestemmelsen.

Strafferammen på seks års fengsel harmonerer også med strafferammen for økonomisk kriminalitet. Regjeringen har de siste årene hatt et særlig fokus på slik kriminalitet, bl.a. fordi unndragelse av skatter og avgifter, og misbruk av offentlige støtteordninger, innebærer mindre ressurser til fellesgodene, og dermed at øvrige borgere må betale en større andel av felleskapsutgiftene. I næringslivet vil aktører som driver ulovlig kunne sette seg selv i en bedre posisjon enn næringsdrivende som driver sin virksomhet på en lovlig måte. Økonomisk kriminalitet er derfor skadelig for konkurransen, og kan i ytterste konsekvens utkonkurrere aktører som driver lovlig.

Bakgrunnen for å drive fiske som næringsaktivitet er økonomisk gevinst. De fleste som driver fiske som næringsaktivitet i Norge driver lovlydig. Men som på så mange andre områder hvor formålet er økonomisk fortjeneste, foregår det ulovligheter også i innenfor denne næringen. Fisk genererer store verdier, og innebærer dermed store profittmuligheter. Når grov økonomisk kriminalitet innenfor næringen har en strafferamme på seks år, så bør også grove overtredelser når det gjelder høsting og utnyttelse av fisken i seg selv kunne slås hardt ned på. På den måten blir det en naturlig sammenheng mellom primærhandlingen og følgeforbrytelsen.

Jeg vil videre legge til at grenseoverskridende og organisert kriminalitet slås hardt ned på både av norske myndigheter og det internasjonale samfunnet. I Norge fremmet vi i 2010 en egen stortingsmelding om organisert kriminalitet. Lovbrudd som gjennomføres som del av et samarbeid mellom flere parter, over tid, involverer store økonomiske verdier, eller er grenseoverskridende, vil i mange sammenhenger virke straffeskjerpende.

I fiskerinæringen spesielt, er samarbeid viktig. Dette gjelder nasjonalt, men også samarbeid på tvers av landegrenser og jurisdiksjoner er typisk for næringen. Vi har god erfaring med samarbeid med andre land, og i all hovedsak gjennomføres samarbeidet innenfor hva som er lovlig. I stortingsmeldingen mot organisert kriminalitet fremheves imidlertid at den organiserte kriminaliteten synes å være i vekst, og at innsatsen mot den må intensiveres. Gjennom å heve strafferammen og å presisere i havressursloven at et element i vurderingen av hvorvidt en overtredelse skal anses som grov er hvorvidt et lovbrudd er av en grenseoverskridende art, mener jeg at vi bidrar til å signalisere at organisert kriminalitet er sterkt uønsket adferd. Også når det gjelder samarbeid med andre land, er det i noen tilfeller avgjørende at strafferammen for organisert fiskerikriminalitet møter kravene i internasjonalt avtaleverk. Da er ikke en strafferamme på tre år tilstrekkelig.

Avslutningsvis vil jeg legge til at jeg synes vi i Norge har gjort mye for å beskytte vår fiskerinæring, bl.a. gjennom et særskilt beskyttelsesvern av næringsvirksomheten. Fiskere har en lovfestet rett til å drive fiske, hvilket innebærer at det ikke er fri konkurranse. En heving av strafferammen innebærer naturligvis at fiskere som driver grenseoverskridende og organisert kriminalitet rammes, men har ikke betydning for fiskere som holder seg innenfor hva som er lovlig.

Jeg synes det er viktig å synliggjøre at å heve strafferammen innebærer en harmonisering av regelverket med øvrig regelverk rettet mot miljøkriminalitet og økonomisk og organisert kriminalitet. Samtidig er det essensielt at sanksjonene ved overtredelse av fiskeriregelverket er rettferdig, og nettopp derfor er det bare de groveste overtredelsene som omfattes av strafferammen på seks år.