Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:874 (2012-2013)
Innlevert: 21.02.2013
Sendt: 21.02.2013
Besvart: 27.02.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Det vises til Telemark Avis den 20.02.2013, hvor det fremkommer at Nav Skien avslo søknad til livsopphold for en person som er utvist fra Schengen-området og oppholder seg ulovlig i Norge. Fylkesmannen i Telemark har nå opphevet vedtaket, og mener personen har rett til stønad og bolig.
Vil statsråden endre dagens forskrift slik at personer som oppholder seg ulovlig i Norge ikke gis rett til sosialhjelp, og bolig?

Begrunnelse

1. januar 2012 trådte en forskrift som gir personer uten bopel i Norge, både personer med og uten lovlig opphold, rett til økonomisk stønad hvis de ikke kan sørge for sitt livsopphold selv. Dette gir dem rettigheter etter Lov om sosiale tjenester i Nav, f.eks. kan de søke om hjelp til dekning av utgifter til tannlege og bolig. Vi vet at det finnes norske borgere som ikke har råd til tannlegehjelp.
Jeg vil anta at statsråden ikke kan forsvare at kriminelle utledninger, som ikke har lovlig opphold i Norge, skal ha rett til sosialhjelp, bolig og tannbehandling i Norge.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Hovedregelen etter forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge er klar: for å ha rett til andre sosiale tjenester enn opplysning, råd og veiledning må man både ha lovlig opphold og bopel i Norge.

Det er så en særskilt bestemmelse i § 4, som gjør unntak fra dette i noen særlige tilfeller. Dersom en person som oppholder seg ulovlig i Norge ikke kan sørge for sitt livsopphold og heller ikke kan få statlig innkvartering, kan vedkommende være i en nødssituasjon, og ha rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne et midlertidig botilbud. Slik hjelp gis inntil vedkommende i praksis kunne forlatt landet.

Det dreier i disse tilfellene om stønad til mat og tak over hodet i en vanligvis kort periode. I begrunnelsen for spørsmålet skriver stortingsrepresentant Eriksson at det kan søkes om stønad til for eksempel tannlege og bolig. Personer i denne gruppen vil ikke få dekket utgifter til for eksempel tannbehandling. Botilbudet det gis stønad til vil vanligvis være av enkel standard, tilpasset den korte tiden det dreier seg om. Etter at det må kunne forventes at personen har forlatt landet, altså når vedkommende har hatt mulighet til å reise, kan NAV-kontoret avslå søknader om økonomisk stønad og midlertidig botilbud.

Bestemmelsen forskriftsfester det man tidligere kalte ”ulovfestet nødrett”, og var således en videreføring av gjeldende praksis da den ble fastsatt. Formålet med forskriften er å balansere hensynet til at det offentlige ikke skal finansiere ulovlige opphold i Norge med den plikten vi har til å hindre at personer som faktisk oppholder seg her, fryser eller sulter i hjel mens de venter på første mulighet til transport til hjemlandet.

I normaltilfellene varer ikke dette hjelpebehovet i mer enn et par dager, men i enkelte tilfeller kan det ta noe mer tid å ordne nødvendige reisedokumenter. Det kan kreves at vedkommende selv bidrar til å fremskaffe slike dokumenter, for eksempel gjennom samarbeid med hjemlandets ambassade.

På bakgrunn av det som er kommet frem i enkeltsaken som er bakgrunnen for spørsmålet, har jeg bedt om en gjennomgang av de deler av saken som ikke er taushetsbelagt fra fylkesmannen i Telemark.

Jeg har bedt om å få flere fakta på bordet om denne unntaksbestemmelsen som her er benyttet. Dersom dagens nødhjelpsbestemmelse har urimelige utslag, vil jeg vurdere å endre den. Jeg vil være sikker på at den ikke blir misbrukt av personer som er utvist fra landet.