Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:877 (2012-2013)
Innlevert: 21.02.2013
Sendt: 22.02.2013
Rette vedkommende: Arbeidsministeren
Besvart: 04.03.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): I et oppslag i Telemarksavisen 19.februar 2013, fremkommer det at et negativt vedtak om søknad om stønad for livsopphold for en person som er utvist fra Schengen-området og oppholder seg ulovlig i Norge, er blitt omgjort av Fylkesmannen i Telemark. Fylkesmannen hevder at NAV Skien ikke har hjemmel til å gi politiet opplysninger om personer som oppholder seg ulovlig i Norge, til tross for at Stortinget i 2012 ga, blant annet NAV, unntak fra taushetsplikt.
Anser statsråden at Fylkesmannen tolker denne saken riktig?

Begrunnelse

Spørreren viser til et nyhetsoppslag i Telemarksavisen 19.februar 2013 om en person som er blitt utvist fra Norge og Schengen-området og oppholder seg ulovlig i Norge. Til tross for at han har plikt til å forlate landet, velger han fortsatt å oppholde seg her, og har søkt til NAV Skien om stønad for livsopphold, en søknad vedkommende instans avslo.
Nå viser det seg at Fylkesmannen i Telemark har opphevet vedtaket, og mener personen har rett til stønad og bolig. Fylkesmannen begrunner i sitt vedtak om å oppheve vedtaket til NAV Skien at personen befant seg i en nødssituasjon da han oppsøkte NAV, da han angivelig ikke skal ha hatt andre muligheter for å sørge for eget livsopphold og ikke har rett til å bo på asylmottak. På denne bakgrunn anfører Fylkesmannen at han har rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud inntil han i praksis kunne forlatt landet.
Fylkesmannen anfører videre at man begrunner opphevelsen av NAV Skiens vedtak med at på grunn av 3-4 måneders saksbehandlingstid hos IOM ikke ville kunne returnere til hjemlandet. Fylkesmannen anfører videre at NAV ikke har hjemmel til å gi politiet opplysninger om personer som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse.
Spørreren viser til at Stortinget i 2012 behandlet og vedtok lovendringer i utlendingsloven, ref. Prop. 95 L (2011-2012), jf. Innst. 359 L (2011-2012). I henhold til de lovendringene som ble vedtatt, jf. § 84 Opplysningsplikt og unntak for taushetsplikt for offentlige organer, fremkommer det at et organ som behandler en sak etter loven, uten hinder av taushetsplikt, pålegge organer (som er nevnt i lovteksten) å utlevere opplysninger om utlendinger eller andre loven gjelder for.
Spørreren vil derfor bringe klarhet i om Fylkesmannen i Telemark her tolker loven riktig, og at personer som oppholder seg ulovlig i Norge har rett til offentlige ytelser, samtidig som de vegrer å forlate landet, i henhold til vedtak i utlendingsforvaltningen.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Slik jeg leser stortingsrepresentant Johansens spørsmål og begrunnelse, ønskes primært svar på om Fylkesmannens tolkning av taushetsplikten er riktig, ikke Fylkesmannens tolkning og vurdering av om søker har rett til sosiale tjenester.
I utgangspunktet har personer som utfører tjeneste eller arbeid for kommunen etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Det er presisert i loven at taushetsplikten også gjelder opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted.
Bakgrunnen for sosialtjenestens strenge taushetsplikt er at personer som er i en vanskelig situasjon ikke skal la være å oppsøke sosialtjenesten av frykt for at klientforholdet eller enkeltopplysninger skal videreformidles til andre. Det er likevel gjort unntak fra taushetsplikten, for tilfeller der andre hensyn er funnet mer tungtveiende.
Et slikt unntak finnes i utlendingsloven § 84. Av denne fremgår at dersom et organ som behandler en sak etter utlendingsloven anser det som nødvendig for opplysning av saken, kan dette organet uten hinder av taushetsplikt, pålegge bl.a. arbeids- og velferdsforvaltningen å utlevere opplysninger om utlendinger eller andre som loven gjelder for.
Det er gitt forskrifter som presiserer § 84. Av utlendingsforskriften § 17-7d fremgår at arbeids- og velferdsforvaltningen etter anmodning skal gi opplysninger til politiet om utlendingens identitet og kontaktinformasjon i forbindelse med iverksetting av vedtak etter utlendingslovens § 90, uten hinder av taushetsplikten etter lov om arbeids- og velferdsforvaltningen § 7 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 44.
Utlendingsloven § 90 gjelder bl.a. iverksetting av vedtak om utvisning. Bestemmelsen innebærer altså at Nav-kontoret skal gi politiet opplysninger om en tjenestemottakers identitet, oppholdsadresse og telefonnummer dersom politiet ber om dette i forbindelse med en utvisningssak.
Arbeids- og velferdsforvaltningen har imidlertid ikke en plikt til å utlevere informasjon av eget tiltak, altså uten at utlendingsmyndighetene har bedt om konkrete opplysninger.
Med hjemmel i lov om sosiale tjenester § 43 kan Nav-kontoret også kreve opplysninger fra andre offentlige organer, for eksempel fra UDI hvis det er tvil om en persons oppholdsstatus. En slik innhenting av informasjon vil samtidig innebære at det gis informasjon om den aktuelle personen til organet det innhentes opplysninger fra.
Jeg har satt i gang et arbeid med å vurdere om, og i tilfelle hvilke endringer som bør gjøres i regelverk om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett mellom de sosiale tjenestene ved Nav-kontoret og utlendingsforvaltningen. Stortinget vil bli orientert på egnet måte.