Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:918 (2012-2013)
Innlevert: 27.02.2013
Sendt: 28.02.2013
Besvart: 08.03.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Er avdekningene, som Sintef har gjort i rapporten som ble publisert 9. januar 2013, om nedbygging av sengekapasiteten innen psykisk helsevern før kommunene får bygget opp sin kapasitet, i tråd med regjeringens politikk?

Begrunnelse

Sintef-rapporten viser at det er svært mange kommuner som peker på generelle utfordringer i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten, og det er flere ting som oppleves utfordrende. Dette handler om at spesialisthelsetjenesten skriver ut flere brukere med alvorlige lidelser til kommunene og at kommunene forventes å ha spesialistkompetanse, at det er manglende informasjon og informasjonsflyt fra psykisk helsevern til kommunene, at døgnplasser forsvinner (stemmer med tall fra spesialisthelsetjenesten), og at det er vanskelig å få til et godt og likeverdig samarbeid med spesialisthelsetjenesten med mer. Konsekvensene av finansieringsordningen i somatiske tjenester nevnes spesifikt, men også at samarbeid og oppgavefordeling generelt er utfordrende. Det spørres også om behandlerne i spesialisthelsetjenesten har god kunnskap om hvilke tjenester kommunene har.
Knappe ressurser gjør at det er vanskelig å få prioritert forebyggende arbeid innen kommunalt psykisk helsearbeid. Dette har tydelig sammenheng med at kommunene må bruke det meste av ressursene sine på svært syke pasienter som kun får korte opphold i spesialisthelsetjenesten.
Det er ikke øremerkede midler til forebyggende arbeid, det mangler psykologer som kan gå tidlig inn og diagnostisere, og det er vanskelig å synliggjøre aktiviteten slik at tiltakene rammes hardt ved budsjettkutt.
Med en nulløkning i ressursinnsatsen målt med antall årsverk fra 2008 til 2012 er det sannsynlig at tjenestene opplever økonomiske utfordringer når de samtidig opplever sterk økning i etterspørselen og krevende brukergrupper med behov for omfattende tjenester.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Regjeringens politikk er å forbedre og styrke innsatsen på psykisk helsefeltet. Det overordnete målet er at alle mennesker skal kunne leve et verdig og meningsfylt liv, uavhengig av om man har en psykisk lidelse.
Vi arbeider for å videreføre omstillingen av psykisk helsevern. Jeg er glad for at det er bred politisk enighet om denne satsingen, og jeg kan føye til at utviklingen i Norge er i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Ved å vri ressursene fra kostbar institusjonsbehandling til konsultative og oppsøkende tjenester, kan vi nå flere og gi bedre oppfølging i deres eget livsmiljø, også til de med omfattende hjelpebehov. 1600 færre sengeplasser har siden 2005 blitt besvart med en kraftig styrking av polikliniske tjenester og etablering av ambulante team. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal være hjørnesteinen i psykisk helsevern. Vi har etablert 75 slike sentre som dekker alle landets kommuner.
Gjennom omstilling vil vi bruke en større andel av ressursene til at spesialisthelsetjenesten yter tjenester lokalt i samarbeid med kommunene. Ved samtidig å styrke forebygging, tilby lett tilgjengelig hjelp og bedre oppfølging, kan vi i større grad forebygge kriser og alvorlige sykdomsforløp. Når tjenestene blir gode, har vi bruk for færre senger.
Gjennom samhandlingsreformen legger regjeringen til rette for at kommuner og spesialisthelsetjenesten kan samarbeide om gode arbeidsmåter. Lovpålagte avtaler har styrket samarbeidet mellom kommuner og helseforetak.
Kommunens ansvar for psykisk helse og rusområdet er tydeliggjort i reformen. Mennesker med et bredt spekter av psykiske problemer og lidelser har behov for tjenester. Dette kan være utfordrende for kommunene. For å understøtte og videreføre de gode resultatene fra opptrappingsplanen, videreførte regjeringen de statlige stimuleringsmidlene til kompetanse- og utviklingstiltak. For 2013 utgjør disse midlene om lag 800 mill. kroner. Formålet er å stimulere til økt kompetanse og gode tilbud, med hovedvekt på det kommunale psykiske helseområdet. Midlene går bl.a. til lønnstilskudd til høyskoleutdannet personell som tar tverrfaglig videreutdanning for både voksne og barn og unge, samt til å utvikle og drifte utdanningstilbud. Midlene dekker også driftsutgifter til en rekke viktige kompetansefunksjoner, som regionsentre for barn og unges psykiske helse, nasjonalt og regionale sentre for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. I 2008 ble det også opprettet eget kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid som har i oppdrag å videreutvikle det faglige innholdet i kommunalt psykisk helsearbeid. Videre gis det midler til utprøving og utvikling av gode tjeneste- og samhandlingsmodeller for ulike målgrupper, herunder tverrfaglige behandlingsteam (ACT-team) og forpliktende samarbeidsmodeller mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. De tverrfaglige ACT-teamene, der kommunen og spesialisthelsetjenesten samarbeider om oppsøkende tilbud, har vist seg å være et godt tilbud til personer som i liten grad selv tar kontakt med hjelpeapparatet. For personer med lettere til moderate problemer med angst og depresjon, er det igangsatt utprøving av et nytt og spennende kommunalt tilbud, pilotprosjektet ”Rask psykisk helsehjelp”. Tilbudet er gratis og krever ikke henvisning. 12 kommuner har mottatt tilskudd knyttet til etablering av prosjektet.
SINTEF-rapporten om årsverksinnsatsen i kommunale psykisk helsetjenester i 2011 viser en reell nedgang i årsverk fra 2010 til 2011 på 0,1 prosent. I praksis må vi kunne si at årsverksantallet er stabilt fra opptrappingsplanens slutt i 2008 til i dag. Samtidig øker kompetansen i tjenesten. I samme periode fikk vi for eksempel 30 prosent flere psykologer i kommunene. For å understøtte den gode utviklingen, har regjeringen i 2013 bevilget 60 mill. kroner til et rekrutteringstilskudd til kommuner som ansetter psykolog. Stadig flere ansatte har relevante høyskole- eller videreutdanninger. Dette er viktigere enn bare å se på antall årsverk. Riktig kompetanse på riktig sted må vektlegges.
Jeg noterer meg de rapporter som kommer vedrørende kommunenes prioriteringer på psykiske helsefeltet, og jeg vet at vi ennå har en vei å gå før alle DPSene har den faglige kompetansen og kapasiteten som er nødvendig. I det videre arbeidet vil vi fortsette å følge med på utviklingen. Det er viktig at det er sammenheng mellom det som skjer i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor viktig at brukere, samarbeidsparter (kommunene med flere) og ansatte er med i omstillingsprosessene. Vi må passe på at ingen sårbare grupper blir skadelidende i omstillingsprosessene som pågår nå. Derfor vil jeg be om en statusrapport for hvordan brukerne i psykisk helsevern blir ivaretatt. Jeg vil invitere brukerorganisasjonene til å komme med innspill.