Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:930 (2012-2013)
Innlevert: 01.03.2013
Sendt: 04.03.2013
Besvart: 11.03.2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I september 2012 stilte jeg spørsmål til utenriksministeren om det var riktig at terrorister som sitter i israelske fengsler får utbetalt høyere beløp jo lenger straff de er idømt. I følge utenriksministeren svar «dekker den direkte støtten til fangene kantineutgifter». Oppslag i NRK Dagsrevyen 28/2 indikerer at utenriksministerens svar var misvisende.
Kan utenriksministeren bekrefte dette, og i så fall, gi utfyllende og korrigerende opplysninger om utbetalinger til terrorister?

Begrunnelse

Den 5. september 2012 viste jeg til medieoppslag i Israel om at terrorister som sitter i israelske fengsler får utbetalt høyere beløp jo lenger straff de er idømt. I svaret ga utenriksminister Støre et helt annet inntrykk.
I svaret hevdes det at de innsatte terroristenes familie gis en sosialstønad. Størrelsen på denne «avhenger av hvor mange barn familien har og hvor mange år den innsatte har vært fengslet.» Utenriksministeren opplyste videre at formålet er «å kompensere for bortfall av inntekt. En tilsvarende ordning finnes i det israelske sosial- og trygdesystemet.» I følge utenriks-ministeren svar «dekker den direkte støtten til fangene kantineutgifter».
NRK Dagsrevyen formidler imidlertid opplysninger om at utbetalingene er gradert ut fra hvor lang straff terroristene er idømt. De som er dømt for terrorvirksomhet får dermed spesielt høye utbetalinger. Det vises til utbetalinger på opptil 18.000 kroner i måneden.
Dette er ut fra palestinske lønns- og stønadsnivåer høyt, noe som blir oppfattet som en form for påskjønnelse for terroristene. Jeg forutsetter at Utenriksdepartementet nå ettergår sannhetsgehalten i de opplysninger som er gitt og vil gjøre det helt klart for palestinske myndigheter at Norge ikke kan akseptere økonomisk premiering av personer som er dømt ansvarlig for terrorhandlinger.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg viser her til daværende utenriksminister Støres svar på spørsmål til skriftlig besvarelse, jfr. Dokument nr. 15:1876 (2011-2012), fra representanten Ropstad, besvart 10.09.12, og Dokument nr. 15:1905 (2010-2011), fra representanten Syversen, besvart 15.09.11

Først noen ord om bakgrunnen for saken: Spørsmålet om de palestinske fangers status i israelske fengsler inngår som en del av den bredere israelsk-palestinske konflikten. Mange palestinske fanger dømt i israelske domstoler har begått alvorlige forbrytelser. Enhver som medvirker til å utføre terrorhandlinger må stilles rettslig til ansvar. Samtidig må enhver rettsprosess være i samsvar med internasjonale regler.

Det norske engasjementet i Midtøsten er basert på et mål om å bidra til fred gjennom en to-statsløsning. Budsjettstøtten til Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) er et viktig virkemiddel i denne prosessen. I dette arbeidet samarbeider vi nært med

USA, EU og med flere europeiske og arabiske land. EU står for de største bidragene, mens USA er nest største giver. Norge har de siste årene ligget på 6./7. plass hva bidragenes størrelse angår, og Norge leder giverlandsgruppen, den såkalte Ad-Hoc Liaison Committee (AHLC) som samordner innsatsen.

Sammen med de andre giverne gir vi budsjettstøtte til PA. Den samlede budsjettstøtten fra alle giverne utgjør om lag en fjerdedel av PAs totale budsjett. Andre inntektskilder er skatter og avgifter som PA innkrever, samt toll- og avgiftsinntekter som Israel innkrever på vegne av PA i henhold til avtale.

Det er PA som bestemmer hvordan budsjettmidlene skal brukes. Brorparten av vår støtte går til lønn for lærere, helsepersonell, politi og andre offentlig ansatte. Samtidig er det både for oss og de andre giverne helt avgjørende at det er knyttet klare krav til budsjettstøtten, og at det påhviler palestinske myndigheter et dokumentasjonsansvar knyttet til disse kravene overfor giversamfunnet.

Norge koordinerer budsjettbidragene med de andre givere. Verdensbankens krav og kontrollrutiner gjelder. Verdensbanken administrerer et fond og forestår utbetalingene fra fondet. Utbetalingene fra dette fondet er knyttet til at PA gjennomfører konkrete og avtalte reformtiltak innen finansforvaltning, styresett, kutt i offentlige utgifter og subsidier. Norge kunne innføre øremerking av budsjettstøtten, men dermed ville ikke pengene lenger kunne overføres via Verdensbankens fond sammen med penger fra andre givere. I så fall ville Norge selv måtte etablere et eget omfattende kontrollregime uavhengig av våre partnere, og det anses ikke som hensiktsmessig. Det er også vår erfaring at det forhold at giverne står sammen, øker også innflytelsen på mottakerne sammenlignet med om hver giver skulle administrere sin egen økonomiske innsats.

Så til spørsmålet om utbetalinger til palestinske fanger i israelske fengsler. Ifølge PA er den omtalte støtteordningen ikke lønn – men direkte støtte til fangenes kantineutgifter og sosialstønad til de innsattes familier. Sosialstønaden skal kompensere for bortfall av inntekter der hovedforsørger ikke lenger har bidragsevne.

Dette har vi og andre givere fått opplyst ved tidligere anledninger, og det ble igjen fastholdt av statsminister Fayyad i et møte som norske representanter hadde med ham i forrige uke. I dette møtet tok vi også opp innrettingen og nivået på støtteordningen for fangene, og vi ga klart uttrykk fra norsk side at vi finner sider ved denne problematisk. Vi er også gjort kjent med nye opplysninger i dette spørsmålet som avviker fra tidligere informasjon gitt av PA. Vi har også gitt uttrykk for at vi finner dette uheldig.

For å få flere detaljer og nødvendige presiseringer, varslet de norske representantene under dette møtet at Norge sammen med Storbritannia vil følge opp spørsmålet med et felles brev til PA.

Daværende utenriksminister Støre har i svar til Stortinget informert om at størrelsen på sosialstønaden avhenger av hvor mange barn familien har og soningstiden til den innsatte. Basert på opplysninger mottatt fra PA, informerte Støre videre Stortinget om at det gis sosialstønad til palestinske innsatte i palestinske og israelske fengsler. Dette er stadig tilfelle, i følge palestinske myndigheter.

Det er imidlertid flere ulike ordninger og kanaler for sosialstøtte til palestinske fanger og deres familier. Palestinske myndigheter viser også til utbetalinger til palestinske fanger i israelske fengsler fra israelske myndigheter. Jeg går ut fra at dette knytter seg til palestinske fanger som enten har tilknytting til Israel gjennom statsborgerskap eller er bærere av såkalte israelske ID-kort fordi de er bosatt i Øst-Jerusalem og betaler skatter og avgifter til den israelske stat.

Vi har relativt nylig – og altså etter at daværende utenriksminister Støre svarte på spørsmålene – fått opplysninger som tilsier at forskjellene i både behovsprøving og kanaler for støtte er større og mer omfattende enn det vi har gått ut fra i følge de tidligere opplysninger vi mottok fra PA. Det er uheldig at den informasjon som først ble formidlet til Stortinget, som altså var basert på opplysninger innhentet fra PA på det tidspunkt, i ettertid er upresis.

Den ordningen som omfatter om lag 4600 palestinske fanger som er fengslet etter dom i israelske militærdomstoler skiller seg i større grad enn tidligere antatt fra øvrige ordninger knyttet til sosialhjelp. Dette er bakgrunnen for at Norge og Storbritannia sender et felles brev med spørsmål som trenger oppklaring til PA.

Jeg vil presisere at gruppen av palestinere som er dømt av israelske militærdomstoler, er meget uensartet og favner f.eks. mindreårige fengslet etter steinkasting, fengslede folkevalgte fra Hamas og langtidsfanger dømt for terrorhandlinger. Jeg minner samtidig om at det derfor er blitt stilt en rekke spørsmål ved grunnlaget og vilkårene for frihetsberøvelsene for flere av de innsattes vedkommende, blant annet om de er i samsvar med menneskerettighetene og humanitærretten.

Dersom det i svaret fra palestinske myndigheter til Norge og Storbritannia fremkommer opplysninger og presiseringer som ytterligere avviker fra informasjon som ble gitt Stortinget i 2011 og 2012, vil jeg komme tilbake til Stortinget på egnet måte med dette.