Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:932 (2012-2013)
Innlevert: 01.03.2013
Sendt: 04.03.2013
Besvart: 13.03.2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): I forbindelse med utbyggingen av Guolas kraftverk i Troms på 1960- og 1970-tallet, ble det igangsatt anleggsveibygging og andre tiltak i forbindelse med utbyggingen av kraftverket flere år i forkant av at konsesjon ble gitt.
Er statsråden kjent med forholdene rundt utbyggingen av Guolas kraftverk og om andre tilsvarende utbygginger ble foretatt på samme måte?

Begrunnelse

Ved kgl. res av 14.juni 1968 ble det gitt tillatelse til ekspropriasjon av grunn og rettigheter til bygging av kraftverk ved Guolasjavri, og bærer i dag navnet Guolas kraftverk, og som i dag eies av Troms Kraft AS og driftes av datterselskapet Troms Kraft Produksjon AS.
I forbindelse med denne utbyggingen begynte man allerede i 1966 å bygge anleggsvei til utbyggingsområdet, altså før konsesjon til bygging hadde blitt gitt. Dette fikk konsekvenser for spesielt Skarfvaggi reinbeitedistrikt, viss områder ble langt under vann i den påfølgende utbyggingen.
For reinbeitedistriktet viste dette seg å være ødeleggende for videre virksomhet. Det er fremkommet informasjon som tyder på at verken det nevnte reinbeitedistriktet eller to tilgrensende reinbeitedistrikt ble gjort kjent med kraftverksutbyggingen ved Guolasjavri, før denne ble igangsatt.
Spørreren ønsker å få klarhet i om Skarfvaggi reinbeitedistrikt, eller de tilgrensende reinbeitedistriktene, ble gjort kjent med utbyggingsplanene skriftlig, enten for reinbeitedistriktenes formenn eller andre representanter for disse.
Spørreren søker også å få klarhet i om det har vært vanlig praksis ved andre kraftutbygginger at bygging av anleggsvei, eller andre tiltak forknippet med slik utbygging, er blitt foretatt 1-2 år i forkant av at konsesjon for slik utbygging er blitt gitt.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Tillatelsen til å foreta regulering og overføring i Guolasjåkka ble gitt ved kongelig resolusjon 14. juni 1968, etter at saken først hadde vært behandlet av Stortinget, jf. St.prp. nr. 55 og Innst.S. nr. 146 (1967-68). Jeg viser til de tiltak og pålegg som er omtalt i proposisjonen og innstillingen i den forbindelse.

Ut fra spørsmålet om konsesjonsmyndighetenes avgjørelser kan bli påvirket av allerede foretatte tiltak, ble det vurdert en endring av vassdragsreguleringsloven § 2 i Ot.prp. nr. 50 (1991-1992), slik at bestemmelsen klart og utvetydig skulle uttrykke et forbud mot å sette i verk alle slags arbeider som henger sammen med en regulering før konsesjon er gitt.

Olje- og energidepartementet uttalte den gang blant annet:

”De bevisproblemer som arbeidsgruppen påpeker kan avgjort være en realitet. En annen ting er at det vil være svært vanskelig – og neppe heller ønskelig – å gripe inn overfor en del av disse tiltakene. Ikke upraktisk er avtaler hvor kraftutbygger skaffer en utkantkommune vegforbindelse eller på annen måte yter bidrag som for lokalsamfunnet og (fylkes-) kommunen er vesentlige. Det vil være høyst problematisk for konsesjonsmyndighetene å gripe inn i disse avtalene i strid med lokalsamfunnets egne ønsker.”



Departementet konkluderte slik:

”Man står med andre ord overfor et problem av svært begrenset omfang. I tillegg kommer de nevnte praktiske vanskene med å håndheve et forbud. Lovforbudet vil lett kunne bli en ren ”papirbestemmelse”. Uønskede disposisjoner bør styres ved hjelp av andre virkemidler enn et forbud i loven.”



Jeg legger uansett til grunn at konsesjonsmyndighetenes behandling av vannkraftsaker ikke påvirkes av tiltak som allerede måtte være foretatt i forbindelse med et kraftutbyggingsprosjekt som ennå ikke har fått konsesjon.