Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:956 (2012-2013)
Innlevert: 06.03.2013
Sendt: 07.03.2013
Besvart: 13.03.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Transport og kommunikasjonskomiteen besøkte nylig Danmark. I Justisdepartementet fikk vi en orientering om den danske versjonen av nasjonalt Nødnett som er fullt innført innenfor en kostnadsramme på 600 mill.kr. mot foreløpige anslag i Norge på 6 mrd.kr. Til komiteen ble det som svar på spørsmål opplyst at brukerne ikke betalte for bruken; dvs. at alle frivillige organisasjoner som gjør en viktig jobb i beredskapsarbeidet også i Danmark slipper ekstra kostnader.
Vil statsråden sørge for en tilsvarende løsning også i Norge?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: I Danmark har man valgt en annen tilnærming enn i Norge. Nettet eies av Dansk Beredskabskommunikation, et datterselskap av Motorola. Staten har betalt etableringskostnader og kjøper tjenester (drift) over en periode på ti år og antall forventet brukere er oppgitt til 20-40 000. For dette oppgir de å betale ca. 1.6 mrd. danske kroner over perioden, derav totalt 1 mrd. kroner til drift. Kostnader til kontrollrom og radioterminaler er ikke inkludert.

I Norge er førstegangsinvestering i kommunikasjonssentraler til alle landets nødmeldesentraler (110, 112, 113) og alle legevakter og akuttmottak inkludert i anskaffelsen. Det gjelder også førstegangsinvestering i håndholdte og kjøretøymonterte radiotermionaler til nødetatenes innsatspersonell. Den norske bevilgningen dekker blant annet anskaffelse av Nødnett og utstyr, prosjektkostnader og drift i utbyggingsperioden. Øvrige driftsutgifter skal dekkes via brukerbetaling. Når Nødnett er i drift i hele landet vil dette utgjøre et årlig beløp på om lag 300 mill. kroner.

Det er i tillegg store geografiske forskjeller mellom landene. Norge har et areal på 324 000 kvadratkilometer mens Danmark har et areal på ca. 44 000 kvadratkilometer. I tillegg er topografien svært forskjellig. Det er generelt dyrere å bygge infrastruktur og mobil radiokommunikasjon i land med Norges størrelse og topografi enn i land med Danmarks størrelse og topografi. En annen viktig forskjell er at Danmark ikke vil eie nettet når avtalen går ut etter 10 år, og at den som eier nettet kan selge tjenester til andre under bestemte vilkår. I Norge vil alle inntekter knyttet til bruk av nettet tilfalle staten siden staten eier nettet.

De frivillige organisasjonene er svært viktige i redningstjenesten. Jeg vil komme tilbake til nærmere omtale i den kommende meldingen til Stortinget knyttet til oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport.