Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:980 (2012-2013)
Innlevert: 11.03.2013
Sendt: 11.03.2013
Besvart: 19.03.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Kun 50 % av de som gjennomgår behandling mot borreliose via det offentlige helsevesen tilfriskner viser norsk forskning. For de som ikke tilfriskner etter endt behandling stopper utredningene opp.
Hvilken kartlegging av tiltak er gjort, for å bedre forholdene for denne pasientgruppen?

Begrunnelse

På forsommeren 2009 var det en del pasienthistorier som var fremme i media der det ble beskrevet til dels store lidelser som man hevdet var forårsaket av aktiv Lyme borreliose. Det ble hevdet at behandlingen som var gitt ikke har vært tilfredsstillende. Dette har resultert i at mange overlates til det private og utlandet for å få den hjelpen de mener fungerer best, noe de færreste har økonomi til. Flere pasienter opplever at vurderingene gjort av behandlingsapparatet virker tilfeldige og at diagnostikk og terapi ikke er tilpasset den sykdomstilstand de har. Mange av disse har en oppfatning av at de har en pågående aktiv infeksjon, men opplever å bli møtt med mistro og mistenkeliggjøring når de kontakter helsetjenesten. Mange hevder også at de ikke har fått korrekt diagnose og adekvat behandling i tide. Møtet med helsevesenet ender ofte i en syndrom-diagnose, det vil si ikke sykdommer i seg selv.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Pasienter som har utviklet alvorlig sykdom på grunn av flått, skal få god og kunnskapsbasert behandling og oppfølging. Som på andre helseområder, er det også for flåttsykdom behov for mer kunnskap om årsaker og behandling. Norske og nordiske forskningsmiljøer samarbeider nå i et omfattende EU-finansiert prosjekt om flått, der forbedrede metoder for diagnostikk inngår. Formidling av kunnskap om flått og flåttbårne sykdommer til helsepersonell og allmennheten er også en del av prosjektet.

Ifølge opplysninger fra Helse Sør-Øst RHF forholder sykehusene seg til anbefalinger fra Helsedirektoratet og internasjonale retningslinjer ved diagnostikk og behandling av flåttbårne sykdommer. Ny kunnskap vil bli tatt hensyn til ved videre utvikling og justering av faglige anbefalinger og retningslinjer.

Tidlig lokal sykdom etter flåttbitt behandles hos fastlegen. Sykehusene tar seg av sykdom der flere deler av kroppen er berørt - såkalt ”systemisk sykdom”, og der det er snakk om senmanifestasjoner.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at diagnostikk ved borrelia baserer seg på en kombinasjon av laboratorieprøver og klinisk bilde. Flere av de testmetodene som brukes av enkelte private tjenesteytere, både i Norge og i utlandet, brukes ikke i norsk offentlig helsetjeneste. Dette fordi testene er vurdert å ha for lav sensitivitet og spesifisitet, eller fordi de ikke er tilstrekkelig vitenskapelig undersøkt og ikke tilstrekkelig validert.

Ved borreliose er behandling med antibiotika anbefalt, ifølge Helse Sør-Øst RHF, og antibiotika brukes i tråd med faglige retningslinjer ellers i Europa. Langvarig og sammensatt antibiotikabehandling brukes ikke. Helse Sør-Øst opplyser at dette har flere årsaker: Langvarig og sammensatt antibiotikabehandling ved borreliainfeksjon er undersøkt i noen studier uten at man har funnet effekt. Langvarige kurer kan gi økning i multiresistente bakterier, og det er fare for alvorlige bivirkninger hos den enkelte pasient.

Helse Sør-Øst RHF opplyser videre at langvarige plager etter antibiotikabehandlet borreliainfeksjon, som hodepine, tretthet, smerter og konsentrasjonsvansker, er vanlig (opp mot 50 %). Det er ikke påvist at såkalt ”post Lyme syndrom”, som er en samlebetegnelse for slike plager, skyldes pågående infeksjon. Snarere kan det være ettervirkninger av sykdommen, likt det man ser ved andre infeksjonssykdommer i nervesystemet.

Det er viktig at mennesker med langvarige plager etter borreliainfeksjon også utredes og behandles med de samme krav til kvalitet som legges til grunn for andre pasientgrupper. Mer kunnskap er nødvendig, både om hvordan slike plager arter seg og om hvordan de best kan møtes av helsetjenesten.