Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1019 (2012-2013)
Innlevert: 18.03.2013
Sendt: 18.03.2013
Besvart: 22.03.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Tilsyn med og informasjon om hva som skjer i bomselskapene etter at alle partier i Stortinget med unntak av FrP har godkjent bompengefinansiering, hvordan pengene brukes og hva som skjer i forhold til rammer og premisser som ligger til grunn for godkjent bompengefinansiering, er for liten. Et eks. er Drammen der bompenger står på konto 12 år etter at bommene ble tatt bort.
Kan statsråden legge frem oversikt over pengebruken for alle bomprosjekt som er avsluttet i perioden 2000 - 2012 i forhold til premiss for godkjenning?

Begrunnelse

Jeg legger til grunn at dette omfatter alle innkrevde bompenger slik de er brukt til finansiering av konkrete prosjekter og til dekning av finanskostnader (renter) og innkrevingskostnader; alt målt i forhold til de premisser som ligger til grunn for stortingets enkeltvedtak om bruk av bompengefinansiering i de enkelte prosjektene.
Jeg legger videre til grunn at dersom innkrevingsperioden er forlenget uten vedtak i Stortinget og dersom innkrevde penger fortsatt er ubrukt eller har vært ubrukt i en lenger periode så blir dette opplyst særskilt.

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Representanten Sortevik etterspør informasjon på høyt detaljnivå for flere år tilbake i tid. Statens vegvesen er ikke pålagt å utarbeide slike detaljerte, historiske oversikter knyttet til enkeltprosjekter. Det vil derfor være relativt ressurskrevende å utarbeide en slik oversikt. Jeg vil på den bakgrunn komme tilbake med et mer detaljert svar på deler av den informasjonen som etterspørres om enkeltprosjekter innen 17. april 2013.

Når det gjelder tilsynet med bompengeforvaltningen, har Statens vegvesen et over- ordnet styringsansvar overfor bompengeselskapene, blant annet med den direkte løpende dialogen og kontakten med selskapene, mens Samferdselsdepartementet har en mer overordnet rolle.

Etter veglovens § 27 må alle bompengeprosjekter på offentlig veg inkl. bompenge- pakker legges fram for Stortinget. Finansieringsplanene i bompengeproposisjonene bygger på anslag/prognoser for bl.a. utbyggingskostnader og trafikkgrunnlag. Ved kostnadsøkninger på riksvegprosjekter i gjennomføringsfasen er den vanlige reguleringsmekanismen at bompengeselskapet har ansvaret for å dekke økninger opp til kostnadsrammen (evt. inntil 10 pst.) med samme prosentvise andel som bompengenes andel innenfor styringsrammen. Kostnadsøkninger ut over kostnadsrammen (evt. ut over 10 pst.) dekkes av staten. For fylkesvegprosjekter kommer fylkeskommunale midler i stedet for statlige midler. Ved bompengepakker som omfatter prosjekter og tiltak med ulike plangrunnlag når pakken legges fram for Stortinget, er det ved senere kostnadsøkninger vanlig at den samlede økonomiske rammen for pakken ligger fast og at innholdet i pakken revideres.

Dersom økonomien i et bompengeprosjekt blir svakere enn regnet med, bl.a. som følge av trafikksvikt, er den vanlige reguleringsmekanismen at bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet kan øke takstene med inntil 20 pst. utover prisstigningen og/eller forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år. Ved de fleste bompenge- prosjekter blir det gitt fylkeskommunal/kommunal garanti som utløses dersom bompengeselskapet ikke kan oppfylle sine forpliktelser.

Bompengeselskapets oppgaver er regulert i bompengeavtalen som inngås med Statens vegvesen. Bompengeinnkrevingen skal opphøre når prosjektet er nedbetalt. Ved opphør av innkrevingen stilles eventuelle overskytende midler til rådighet for Statens vegvesen. Slike midler skal disponeres til veganlegg i det området bompengene er innkrevd, etter forslag fra regionvegkontoret og vedtak av fylkespolitiske myndigheter.

Statens vegvesen følger opp bompengeselskapene gjennom den årlige regnskapsrapporteringen pr. 31. desember. Statens vegvesen rapporterer til Samferdselsdepartementet om oppfølgingen av selskapene og melder om eventuelle større avvik. Rutinene for Statens vegvesens oppfølging er under vurdering og departementet har bedt om at den årlige rapporteringen om oppfølgingen av bompengeselskapene f.o.m. 2013 blir mer utfyllende.

Tilleggssvar 6. juni 2013:

Vedlagt følger en oversikt over bompengeprosjekter som er avsluttet i perioden 2000-2012. For ytterligere opplysninger om bruken av bompenger som er krevd inn til disse prosjektene, viser jeg til mitt foreløpige svar samt utfyllende svar på spørsmål nr. 1013 og spørsmål nr. 1058 fra representanten Hoksrud. Det foreligger ingen samlet oversikt over opplysninger ut over dette.

For Vegpakke Drammen viser jeg til omtale i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, side 253-254. Da bompengeinnkrevingen ble avsluttet i 2001, var det ikke tilstrekkelig med bompengemidler til å kunne gjennomføre prosjektet Konnerudnedføringen innenfor gjeldende bompengeordning. Først nå er det blitt lokalpolitisk enighet om hvordan ubenyttede bompenger fra Vegpakke Drammen skal benyttes. I mellomtiden har deler av ubenyttede bompenger blitt lånt ut midlertidig til prosjekter i området.

Vedlegg til tilleggssvar:

Tabell til tilleggssvar i pdf-format