Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1010 (2012-2013)
Innlevert: 14.03.2013
Sendt: 15.03.2013
Besvart: 22.03.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Det er bred enighet om visse eierbegrensninger innen finansnæringen når det gjelder store og etablerte finansinstitusjoner. Spørsmålet er om det er hensiktsmessig å se med andre øyne på nyetableringer og mindre virksomheter.
I hvilken grad hindrer eierskapsbegrensningene for nyetableringer i norsk finansnæring konkurransefremmende nyetableringer, og mener statsråden at det er viktig å beholde begrensningene også ved nyetablering av banker?

Begrunnelse

Sunn konkurranse i banknæringen er avgjørende for at vi over tid skal opprettholde et godt banktilbud til næringsdrivende og privatkunder. Ett element i konkurransen er at det må være mulig å etablere nye banker for aktører som oppfyller de krav som myndighetene setter til bankvirksomhet.
Det kan således virke mot sin hensikt at eierskapsbegrensningene for norsk finansnæring også gjelder for nyetableringer. En aktør som mener seg kompetent til å starte opp bankvirksomhet er med dagens regler begrenset til å kunne eie 10 pst. av banken dersom den etableres i Norge. Det kan i enkelte tilfeller føre til at banker etableres i utlandet med filial i Norge, og i andre tilfeller anses det å være uinteressant eller umulig å etablere en virksomhet der initiativtager og gründer kun kan ta et minoritetseierskap.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Regler om eierspredning ved nyetablering følger av forretningsbankloven, sparebankloven og forsikringsvirksomhetsloven. Forretningsbankloven § 4 første ledd annet punktum lyder:

”Tillatelse etter § 8 i loven her skal nektes hvis ikke mer enn tre firedeler av forretningsbankens aksjekapital tegnes ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre.”

Videre følger det av forretningsbankloven § 8a tredje ledd at

"[s]øknad om tillatelse etter § 8 første og annet ledd skal nektes med mindre Kongen er overbevist om at eiere av kvalifiserte eierandeler er egnet til å inneha slike eierandeler og utøve slik innflytelse i banken som eierandelene gir grunnlag for. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som beregnet etter reglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2, representerer 10 prosent eller mer av kapitalen og stemmene i institusjonen, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dens virksomhet.”

I finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 flg. er det gitt regler om eierprøving ved erverv av eierandeler i finansforetak.

Stortinget har i behandlingen av lovregler om eierprøving ved konsesjonstildeling og erverv lagt stor vekt på å ha en norsk finansnæring som er uavhengig av enkeltpersoner og andre næringer. Jeg viser til følgende lovforarbeider:

- NOU 1986: 5 Konkurransen på finansmarkedet

- Ot.prp. nr. 41 (1986-1987)

- Innst.O. nr. 58 (1987-1988)

- NOU 2002: 3 Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner

- Ot.prp. nr. 50 (2002-2003)

- Innst.O. nr. 88 (2002-2003)

- NOU 2008: 13 Eierkontroll i finansinstitusjoner

- Ot.prp. nr. 80 (2008-2009)

- Innst.O. nr. 108 (2008-2009)

Finansinstitusjoner er sentrale aktører i samfunnet og har en viktig samfunnsøkonomisk rolle. Hovedhensynet bak reglene som begrenser privates eierandeler i en finansinstitusjon, er å sikre at finansinstitusjoner og finansnæringen er uavhengig av enkelteiere og andre aktører i næringslivet. Dette er viktig for blant annet å unngå eierstrukturer hvor store enkelteiere vil kunne begunstige seg selv eller sine forretningsforbindelser med særlig gunstige lån, garantier e.l.

Finansdepartementet har gjennom konsesjonspraksis åpnet for at det kan gis tillatelse til å drive begrenset bankvirksomhet til private eiere med høy eierandel innenfor nisjeområder. Slik begrenset bankvirksomhet har ikke samme samfunnsmessige sider mot nærings- og kredittpolitikken som tradisjonell bankvirksomhet, og hensynene som taler for en begrensning av eierrettighetene, gjør seg derfor ikke gjeldende i tilsvarende grad.

Jeg er enig i at det er viktig med sunn konkurranse i banknæringen, og at det også må være mulig å etablere nye banker for aktører som oppfyller de krav som myndighetene stiller til bankvirksomhet. Dette er det rom for med dagens regler.

Det er viktig å sikre en sunn banknæring hvor det ikke er noen risiko for en sammenblanding av debitor-, kreditor- og eierinteresser. Hensynet til å unngå privat bankiervirksomhet er fortsatt et sentralt og viktig hensyn, og jeg mener at det er nødvendig og viktig å beholde de nåværende eierskapsbegrensingene ved nyetablering av banker.