Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1014 (2012-2013)
Innlevert: 15.03.2013
Sendt: 18.03.2013
Besvart: 25.03.2013 av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Regjeringen gjennomfører en gjeldsrevisjon av norske utlån og fordringer. I UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak, som legges til grunn for gjeldsrevisjonen, slås det fast at långiver har et medansvar for de sosiale og miljømessige konsekvensene av utlån.
Vil regjeringen begrense en slik gjeldsrevisjon til gjennomgang av sakens dokumenter eller ser regjeringen behov for feltstudier for å få kartlagt faktiske konsekvenser?

Begrunnelse

Det er bra at Norge går foran med et godt eksempel og gjennomfører en gjeldsrevisjon. Med det følger det også med et ansvar om å sette en standard som andre land kan bli inspirert av og etterfølge. Derfor er det enda mer avgjørende at Norges gjeldsrevisjon blir gjennomført på en eksemplarisk måte for å skape presedens på et viktig felt internasjonalt.
Det er bra at regjeringen anvender UNCTAD sine prinsipper for ansvarlig långivning ettersom dette er internasjonalt anerkjente prinsipper og vil gi legitimitet i det internasjonale samfunn til den gjeldsrevisjonen som gjennomføres. For å gjennomføre en best mulig revisjon mener bl.a. organisasjonen SLUG at man er avhengig av mer enn en skrivebordsstudie, man er også avhengig av feltarbeid – for å finne ut hva de norske lånene til syvende og sist ble brukt til. Dette kan være spesielt avgjørende for å finne ut om lånene kan betegnes om legitime eller illegitime og derfor også være med på å avgjøre om det bør bli gitt gjeldslette eller ikke.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Svar

Heikki Eidsvoll Holmås: Formålet med gjeldsrevisjonen er å studere opprinnelsen til norske fordringer på utviklingsland og se om disse var inngått i henhold til gjeldende retningslinjer. Den skal sette en standard for bruken av retningslinjer knyttet til internasjonal gjeld; OECD/DACs retningslinjer for bærekraftig utlån og lånopptak, og ikke minst UNCTADs prinsipper for fremme av ansvarlig långivning og lånopptak. Et sekundært formål med revisjonen er nettopp å teste retningslinjene og gi innspill til videreutvikling av dem.
Revisjonen skal være normativ. Den skal rette søkelyset mot forhold som ansvarlig långivning og «odiøs» gjeld, revisjonen skal starte en debatt og fremme mer ansvarlig långivning. Formålet er ikke å slette gjeld.
Jeg er opptatt av at denne revisjonen kan stimulere andre land til også å gjennomføre egne gjeldsrevisjoner og at UNCTADs prinsipper skal fremmes, slik at flere land slutter seg til dem. På sikt kan dette danne grunnlag for en ny internasjonal konsensus rundt hva som bør utløse gjeldslette, bl.a. basert på sosiale og miljømessige konsekvenser av lån.
Forutsetningene for gjeldslette gjennom multilateralt koordinerte operasjoner er at landenes gjeldsbyrde ikke er bærekraftig, at landene må ha et samarbeid med IMF i form av et låneprogram, og at landene har en egen fattigdomsstrategi. Norge utfører i all hovedsak gjeldslette gjennom multilateralt koordinerte operasjoner. Ett unntak var skipseksportkampanjen.