Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1024 (2012-2013)
Innlevert: 18.03.2013
Sendt: 18.03.2013
Besvart: 22.03.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Crohns sykdom er en sykdom som rammer mange unge i studenttiden. Dette påfører den enkelte smerte og vansker med å gjennomføre studiene som planlagt. Likeledes føler mange at de ikke får nødvendig oppfølging etter sykehusoppholdet, samt at de må dra derfra for tidlig.
Er statsråden 100 % fornøyd med dagens behandling av mennesker med Crohns sykdom, måten de får oppfølging på, og et minimum antall liggedøgn etter operasjon?

Begrunnelse

Personlig mener jeg at en bedre oppfølging er noe alle ville tjent på. Først og fremst den enkelte og vedkommendes familie, men også samfunnet ville tjent på en bedre omsorg og oppfølging ovenfor denne pasientgruppen.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Helsedirektoratet opplyser at Crohns sykdom ofte debuterer i 15-30 års alder. Behandlingen er både medikamentell og kirurgisk. Om lag 30 % av pasientene blir operert innen ett år etter diagnosetidspunktet, og deretter blir om lag 5 % av pasientene operert hvert år. Sykdommen varierer ofte i intensitet over tid for den enkelte.

Sykdommen krever oppfølging både fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kommunen har generelt sett et ansvar for utredning, diagnostisering og behandling. For pasienter med Crohns sykdom vil diagnose og behandling fastsettes i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen skal ivareta en medisinskfaglig koordineringsrolle og samarbeide med andre relevante tjenesteytere. I spesialisthelsetjenesten skjer diagnostisering og behandling ved gastroenterologisk/gastrokirurgisk avdeling. Liggetid kan variere etter hva slags operativ behandling som er foretatt og pasientens tilstand før operasjon.

Det er viktig at unge som får Crohns sykdom eller andre kroniske lidelser i studietiden, opprettholder kontakt med allmennhelsetjenesten, enten ved studiestedet eller gjennom fastlegeordningen. Crohns sykdom krever langvarig oppfølging og derfor god samhandling mellom pasient (og pårørende hvis det er barn), fastlege og spesialisthelsetjenesten. I perioder med mye sykdomsaktivitet følges ofte pasienten opp ved gastroenterologisk/gastrokirurgisk poliklinikk. For å bedre oppfølgingen etter sykehusopphold har mange helseforetak etablert lærings- og mestringssentre som tilbyr jevnlige kurs for denne pasientgruppen og deres pårørende. Økt kunnskap er viktig for å mestre hverdagen med en kronisk sykdom.

Pasienter som opplever mangelfull utredning, eller har opplevelse av dårlig medisinsk behandling og oppfølging under og etter sykehusopphold, bør ta kontakt med behandlende lege eller ansvarlig ved behandlende avdeling. Fastlegen skal i slike tilfeller bidra til at det etableres kontakt mellom pasienten og ansvarlig lege ved sykehuset.

Jeg tror ikke nasjonale mål for antall liggedøgn vil være et godt redskap da det alltid må være pasientindividuelle behov som beskriver om han/hun er ferdigbehandlet på sykehuset.

Jeg mener det gjøres mye for denne pasientgruppen, men understreker at det alltid vil finnes forbedringspotensiale. Som for andre kronikergrupper er det særlig i samhandlingen mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten det kan svikte. Samhandlingsreformen har som mål å gjøre noe med dette. Ett viktig tiltak er at det nå er en plikt for de to nivåene til å inngå samarbeidsavtaler. I tillegg vil jeg nevne at kommunene nå, ifølge ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov, har plikt til å oppnevne en koordinator for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Koordinator skal være kontaktperson og ha hovedansvar for å følge opp innspill fra pasienter og brukere. Retten til å få en koordinator skal bidra til at pasienten eller brukeren skal slippe å selv koordinere hjelpeinstansene, men få hjelp til dette av noen som kjenner systemet.