Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1038 (2012-2013)
Innlevert: 19.03.2013
Sendt: 20.03.2013
Besvart: 26.03.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Innen livsforsikring skal man i henhold til forsikringsvirksomhetsloven fordele eventuelt overskudd mellom forsikringskunden og forsikringsforetaket, og selskapet har i gjeldende lov rett til inntil 20 prosent. Økende levealder krever imidlertid økte avsetninger fra overskuddet.
Anser finansministeren at regelverket er tilstrekkelig tydelig på om pengene til oppreservering knyttet til økt levealder skal hentes fra hele overskuddet, forsikringskundens andel av overskuddet, eller livforsikringsselskapets andel av overskuddet?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Da nye virksomhetsregler i livsforsikring ble satt i kraft i 2008, gikk en i kollektiv livsforsikring bort fra prinsippet om overskuddsdeling mellom kunde og livsforsikringsselskap. Hovedregelen etter forsikringsvirksomhetsloven er nå at all avkastning på kundemidlene ut over garantert rente tilfaller kunden, mens avkastningen på forsikringsselskapets egne midler tilfaller forsikringsselskapet. For fripoliser, som er ferdig betalte forsikringskontrakter, har selskapet likevel etter dagens regler adgang til å tilbakeholde inntil 20 prosent av overskuddet på avkastningen på fripolisen (ut over garantert rente). For fripoliser, samt for individuelle kontrakter, har en m.a.o. fortsatt overskuddsdeling mellom kunde og forsikringsselskap.

Som representanten Solvik-Olsen viser til setter økningen i forventet levealder krav til økte avsetninger i forsikringsselskapene. Det framgår av Finanstilsynets brev til alle livsforsikringsselskaper og pensjonskasser av 8. mars 2013 om innføring av ny dødelighetstariff i kollektiv livsforsikring (K2013) at de fleste selskaper også har behov for opptrappingsplaner som følge av de nye dødelighetsforutsetningene.

Dersom et forsikringsselskap ønsker å benytte overskudd som ellers skulle tilfalt kunden, til styrking av avsetningene, krever dette samtykke av Finanstilsynet. Kravet om samtykke følger av forsikringsvirksomhetsloven § 9-11. Bestemmelsen regulerer ikke nærmere hvordan bidraget til styrking av avsetningene skal fordeles mellom kunde og forsikringsselskap, men Finansdepartementet har i brev av 21. desember 2007 presisert at det i forbindelse med søknad om bruk av kundeoverskudd til styrking av avsetningene etter lovens § 9-11, må vurderes om det skal stilles vilkår om bidrag fra forsikringsselskapets overskuddsmidler eller egenkapital. Størrelsen på bidraget fra forsikringsselskapet vil måtte vurderes konkret av Finanstilsynet, bl.a. ut fra selskapets økonomiske stilling, antatt resultatutvikling fremover og mulighet til å hente inn ytterligere egenkapital i markedet.

Det vil etter min mening være lite hensiktsmessig å fastsette en mer spesifikk lovregel for overskuddsdeling for de situasjoner hvor Finanstilsynet samtykker i en annen overskuddsanvendelse enn den som følger av lovens hovedregel. De situasjoner unntaksbestemmelsen skal anvendes på, vil være forskjellige. Det bør i disse situasjonene foretas en konkret vurdering av hva som er en rimelig fordeling av bidraget til å styrke avsetningene.