Skriftlig spørsmål fra Øyvind Halleraker (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:974 (2012-2013)
Innlevert: 08.03.2013
Sendt: 11.03.2013
Besvart: 21.03.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Øyvind Halleraker (H)

Spørsmål

Øyvind Halleraker (H): Analyse & Strategi la nylig frem en rapport hvor de dokumenterer at 7 av 10 samferdselsprosjekter er forsinket i forhold til løftene gitt i Nasjonal Transportplan 2009 - 2018. Samtidig sier regjeringen i de årlige budsjettene at de bevilger i tråd med denne planen.
Undertegnede ønsker at statsråden redegjør for hva som har skjedd med bevilgningene til disse prosjektene som er forsinket; er pengene brukt på andre ting, står de ubrukt, eller er dette å anse som kostnadsoverskridelser?

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Veg

I statsbudsjettet for 2013, har regjeringen lagt opp til at alle riksvegprosjektene som er prioritert i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2010-2019, og der det foreligger nødvendige avklaringer, vil være startet opp ved utgangen av perioden 2010-2013.
Rapporten som det vises til i spørsmålet, ser på status ved utgangen av 2012 og sammenlikner mot Statens vegvesens handlingsprogram. En slik sammenligning blir noe misvisende da handlingsprogrammet er basert på en flat ramme over fire år, mens Nasjonal transportplan forutsetter en gradvis opptrapping. En eventuell sammenligning må gjøres for perioden samlet, ikke det enkelte år.
I NTP er det ikke tatt detaljert stilling til åpningstidspunkt, bare til om et prosjekt skal fullføres i første fireårsperiode eller siste seksårsperiode. Endelig fullføringstidspunkt forutsettes avklart når prosjektene tas opp til bevilging i de årlige budsjetter eller gjennom Stortingets behandling av bompengeproposisjoner.
Det er derfor knyttet svakheter til definisjonen av ”forsinkelse” slik det er regnet i omtalte rapport. I rapporten regnes et prosjekt som forsinket hvis ikke samtlige delprosjekter er i rute eller ferdigstilt som forutsatt. Det avgjørende bør imidlertid ikke være om et prosjekt ligger etter skjema undervegs, men om det ferdigstilles i henhold til fastsatt plan. Også hvis et prosjekt får utvidet omfang, regnes det i rapporten som forsinket dersom det ikke holder den opprinnelige fremdriftsplanen.
Endelig er det slik at rapporten ikke skiller mellom store prosjekt omtalt i NTP og mindre prosjekt som kun er omtalt i SVVs handlingsplan.
Det er på bakgrunn av ovennevnte departementets oppfatning at rapporten er misvisende, og må brukes med varsomhet.
Det er en fordel at transportetatene kan gjøre omprioriteringer mellom prosjekt dersom dette bidrar til en mer effektiv ressursutnyttelse. Det må utvises forsiktighet med å styre etatene for mye i detalj. Politiske myndigheter må akseptere at det brukes porteføljestyring.
Jeg vil samtidig slå fast at forsinkelser som skyldes at prosjekter ikke er startet opp som forutsatt grunnet manglende planavklaringer, er lite tilfredsstillende. Det er ulike årsaker til forsinket planprosess. Det har f.eks. vært fremmet innsigelse for noen prosjekter, som har medført tidkrevende prosesser. Departementet har tatt initiativ til en gjennomgang med sikte på å få redusert planleggingstiden.
Det har i perioden 2010-2013 vært en vridning mot drift og vedlikehold. Selv om rammen til kap. 1320 Statens vegvesen er 100 prosent oppfylt, har derfor rammen til investeringer en underoppfylling. Det har også vært kostnadsøkninger på en del prosjekt. Prosjekt med forsinket oppstart har ikke gitt grunnlag for å låne midler til andre prosjekt eller medført at det står ubrukte midler på investeringsposten.

Jernbane

Totale bevilgninger til investering i jernbaneinfrastruktur er gitt i tråd med nasjonal transportplan 2010-2019.
På jernbaneområdet vil jeg påpeke at rapporten måler gjennomføringen av et handlingsprogram som ikke eksisterer. Det er riktig at det foreligger et foreløpig fastsatt handlingsprogram. Det ble imidlertid kort tid etter at Nasjonal transportplan 2010-2019 var lagt frem, klart at behovet innen drift og vedlikehold var større enn det Jernbaneverket hadde anslått, og handlingsprogrammet ble derfor aldri endelig fastsatt. Jeg mener derfor det gir lite mening å måle gjennomføringen av et foreløpig handlingsprogram som man fra starten av så at ikke ville kunne gjennomføres, og som derfor heller ikke ble endelig fastsatt.
For en mer detaljert oversikt over hva pengene til veg og jernbane er brukt til, vil jeg vise til de årlige budsjettproposisjonene.
I dag er gjennomsnittlig planleggingstid for større samferdselsprosjekter rundt ti år. Det er altfor mye. Økte bevilgninger har gitt oss helt andre muligheter for å bygge ut i raskt tempo. Jeg vil i kommende stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2014-2023 presentere tiltak for å forkorte planleggingstiden.
Det har vært gjennomført et grundig arbeid med plangrunnlag, behovs- og kostnadsanslag både i etatene og departementet i forbindelse med NTP 2014-2023. Dette legger et godt grunnlag for at omtalte prosjekter vil kunne gjennomføres til den tid etatene vil fastsette mer detaljert i handlingsprogrammene.