Skriftlig spørsmål fra Karin Yrvin (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1064 (2012-2013)
Innlevert: 22.03.2013
Sendt: 22.02.2013
Besvart: 03.04.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Karin Yrvin (A)

Spørsmål

Karin Yrvin (A): Hva gjør statsråden for å sikre brukermedvirkning innenfor psykisk helse?

Begrunnelse

Brukermedvirkning vil si å sette brukerens behov i sentrum. Det gjelder særlig når brukeren benytter offentlige tjenester, spesielt innen helse, sosial, arbeid og trygd. Brukerne skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukerne er aktive deltakere i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. Det er viktig å legge til rette for reell brukermedvirkning.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg vil begynne med å si at jeg deler representantens syn om at brukermedvirkning er viktig, og da som mer enn pene ord. For at brukere skal sikres reell påvirkning som omfatter både planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak, må brukerne delta på både system- og individnivå. Jeg er derfor fornøyd med at Helse- og omsorgsdepartementet over tid har lagt grunnlaget for en aktiv brukerrolle på begge nivåer i tjenestene - gjennom lover, meldinger, veiledere, oppdragsdokumenter og retningslinjer.

At brukermedvirkning er viktig og riktig er ikke en ny erkjennelse. Vi utvikler allikevel vår forståelse. I Meld. St. 10 (2012-2013) ”God kvalitet – trygge tjenester” har Regjeringen lagt vekt på en mer aktiv pasient- og brukerrolle som et sentralt element i kvalitetsarbeidet. Dette innebærer at det skal tilrettelegges for at bruker/pasient kan ta et aktivt grep om egen tilfriskningsprosess og egen livssituasjon. Dette igjen forutsetter at bruker og behandler inngår i et likeverdig samarbeid, hvor brukernes verdier og erfaringer og profesjonell kunnskap går hånd i hånd. En slik endring krever omstilling, nytenkning og opplæring i nye arbeidsformer.

Det er ikke noe område hvor det har vært lagt større vekt på å styrke brukerrollen enn innen psykisk helse. De siste 15 årene har tjenestene utviklet seg mot å bli åpne, aktivt inkluderende og mer brukerstyrte. Et konkret eksempel er at det etableres stadig flere brukerstyrte plasser ved distriktspsykiatriske sentre over hele landet. Dette er senge-plasser som brukerne selv bestemmer om de ønsker å benytte ut fra en avtale mellom brukeren og avdelingen. Ordningen er uttrykk for at holdninger endrer seg og for at nye arbeidsmåter tas i bruk.

Også gjennom tilskudd til blant annet brukerorganisasjoner, selvhjelp, talspersonsordningen og verktøykassa for brukermedvirkning bidrar Helse- og omsorgsdepartementet til å styrke brukerperspektivet på psykisk helsefeltet.

Selv om mye er blitt bedre, er vi ikke i mål. Mens brukermedvirkning på systemnivå er godt etablert, tror jeg det fortsatt er en vei å gå før brukerne alltid får medvirke reelt på individnivå i møte med tjenesten. Dette var også det klare signalet jeg fikk da jeg møtte mange av brukerorganisasjonene i januar. Jeg vil derfor invitere dem til et innspillsmøte hvor vi skal utfordre hverandre på hvilke konkrete tiltak vi kan sette inn for å få en bedre og mer reell brukermedvirkning.

Det konkrete arbeidet for å endre dette og dermed bedre kvaliteten i tjenesten, må skje ute i virksomhetene. Systematisk kvalitetsarbeid er et ansvar for ledere på alle nivåer i tjenesten. Derfor har jeg for 2013 gitt tydelige styringssignaler til de regionale helseforetakene om at kvalitetsarbeidet blant annet må bygge på en ny pasient- og brukerrolle i tråd med signalene i stortingsmeldingen. Det er også tidligere gitt signaler om betydningen av brukermedvirkning, men oppdragsdokumentet for 2013 tydeliggjør mine økte forventninger på dette området.

På et overordnet nivå arbeider også departementet for å inkludere brukerne tidlig når det skal gjøres endringer i tjenestene. I møtet med brukerorganisasjonene innen psykisk helse i januar, inviterte jeg til å legge frem de sakene de brenner for. Dette ga meg verdifulle innspill, blant annet knyttet til utviklingen av medikamentfrie behandlingsalternativer. Jeg vil fortsette å ha en tett dialog med brukerorganisasjonene.

Konkret vil departementet i tiden som kommer bidra til å utvikle nettløsninger, legge frem forslag om å styrke pasientrettighetene, styrke pårørendes stilling, sørge for at brukerperspektivet får en sentral plass i nasjonale faglige retningslinjer, utvikle og implementere verktøy for beslutningsstøtte som grunnlag for aktiv medbestemmelse, vurdere tiltak for å bedre kommunikasjon, videreutvikle brukererfaringsundersøkelser og stimulere til økt brukermedvirkning i forskning og innovasjon. Dette er nærmere omtalt i stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.