Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1068 (2012-2013)
Innlevert: 22.03.2013
Sendt: 22.03.2013
Besvart: 03.04.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Det er anslått av opp mot 30 % av den voksne befolkningen lider av kroniske smertetilstander. Siden 2007 har HOD stilt krav om at helseforetakene i samarbeid med primærhelsetjenesten skal styrke tilbudet til denne pasientgruppen ved at det skal etableres smerteklinikker i alle fylker. Mange kroniske smertepasienter kommer dårlig ut av dagens refusjonsordning med individuelle refusjon.
Hva er status for arbeidet med å etablere smerteklinikker, hva tenker statsråden når det gjelder refusjonsordningen?

Begrunnelse

Ved en konferanse om smertebehandling i Oslo den 9. mars 2012, som samlet bortimot 300 leger og sykepleiere fra hele landet, ble det ifølge et oppslag i Dagens medisin 21. mars 2012 hevdet at helseforetakene ikke følger opp helsedepartementas oppdrag om å styrke tilbudet til kroniske smertepasienter. I en interpellasjonsdebatt i Stortinget 12. mars 2012 uttalte helseminister Strøm Erichsen at det var etablert tverrfaglige smerteklinikker i alle fylker unntatt to. Erfaringen viser at det bare er fem-seks smerteklinikker, og at det feilrapporteres ved at man teller med tilbudet om lindrende behandling.
Siden 2007 har departementet stilt krav om at foretakene i samarbeid med primærhelsetjenesten skal styrke tilbudet til pasienter med kroniske smerter. Det skal legges til rette for tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Det ble ved nevnte konferanse også tatt opp problemene med refusjonsordningen ved kroniske smerter. I dag kan allmennlegene forskrive morfinlignende medikamenter til de som har behov for det, men det er bare sykehusspesialistene som kan foreskrive slike legemidler på blå resept. Fra enkelte faglig hold er det tatt til orde for å endre reglene for forskrivning av smertestillende legemidler på forhåndsgodkjent refusjon for selekterte pasienter med langvarige smerter av kjent årsak som f.eks. pasienter med artrose og langvarige smerter.
Det begrunnes med at dagens ordning gir pasienter med god økonomi og bosted med god spesialistdekning best tilgang på god og nødvendig behandling.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Helsedirektoratet utarbeidet i 2009 en prioriteringsveileder om smertetilstander (IS-1711). Veilederen beskriver de vanligste smertetilstander og rettigheter knyttet til prioritert helsehjelp. Det fremgår av veilederen at det er behov for en tverrfaglig tilnærming i smertebehandlingen.
Som representanten Sjøli viser til, har departementet de senere årene stilt krav til de regionale helseforetakene om å styrke tilbudet til pasienter med kroniske smerter.
Ifølge opplysninger fra Helsedirektoratet er det nå etablert smertepoliklinikker ved de fleste helseforetakene. Det er imidlertid store forskjeller når det gjelder bemanning, tverrfaglig kompetanse og ressurser. Helse Sør-Øst RHF utarbeidet i 2011 en egen veileder for tilbud til pasienter med kroniske smerter. Denne veilederen omhandler hvordan tilbudet til denne pasientgruppen bør organiseres, med vekt på desentralisert virksomhet.
Jeg er opptatt av at pasienter med kroniske smerter skal få et godt behandlingstilbud. For å bedre tilbudet til denne pasientgruppen, har departementet i 2013 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere tiltak for å styrke utredning og behandling av pasienter med langvarig smerte. Helsedirektoratet har nylig nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide en veileder for organisering og drift av tverrfaglige smerteklinikker. Veilederen vil bli utarbeidet i samarbeid med fagmiljøene og brukerorganisasjonene.
Fra 2008 kan legemidler mot kroniske, sterke smerter forskrives på blå resept. Flere typer ikke-vanedannende legemidler kan forskrives direkte på blå resept (forhåndsgodkjent refusjon, § 2) av fastlege/allmennlege. Ved behov for vanedannende smertestillende legemidler (opioider), må det søkes om individuell refusjon (§ 3a). Søknaden skal komme fra relevant spesialist, og det stilles flere vilkår for refusjon. Spesialistkravet og vilkårene knyttet til refusjon for vanedannende smertestillende legemidler har vært satt for å sikre at folketrygden ikke bidrar til å finansiere misbruk av legemidler.
Det er kun ved oppstart og endringer i behandlingen av kroniske, sterke smerter at det er krav om spesialisterklæring. Ved fortsatt behandling med samme virkestoff og dosering utover to år, kan fastlegen etter å ha konferert med relevant spesialist skrive ny søknad. Det samme gjelder ved oppstart for pasienter over 75 år med et avklart smerteproblem.
Ved palliativ (lindrende) behandling i livets sluttfase kan en rekke legemiddelgrupper, også opioider, forskrives direkte på blå resept. Fastlegen kan forskrive uten å gå veien om spesialist, og det er heller ingen krav om langvarig behandling eller vurdering av avhengighetsfare.
Overføringen av sterke smertestillende legemidler fra bidragsordningen til blåreseptordningen i 2008 gav pasientene bedre rettigheter, lavere egenandel og innebar en forenkling av refusjonsordningen. Da forslaget til endringer var på høring, ble det gitt bred støtte til at opioider til behandling av kroniske, sterke smerter kun skal dekkes etter individuell refusjon. De fleste av høringsinstansene var i utgangspunktet også positive til kravet om spesialistvurdering, men uttrykte samtidig bekymring for at dette kan føre til at pasienter ikke får tilgang til nødvendige legemidler.
Selv om departementet så at ordningen ville medføre en viss økning i bruk av begrensede spesialistressurser, ble det den gang ansett som nødvendig for å sikre at folketrygden ikke bidrar til å finansiere misbruk av legemidler. Det er viktig med mekanismer, også i refusjonssystemet, som sikrer at denne type legemiddelbehandling er velbegrunnet og jevnlig blir tatt opp til ny vurdering.
Det har i ettertid kommet en del kritikk mot ordningen, særlig på grunn av tilgangen til relevante spesialister. Flere har blant annet tatt til orde for at også spesialist i allmennmedisin bør kunne søke om individuell refusjon. Jeg ser at det kan være flere utfordringer knyttet til dagens ordning, og vil derfor vurdere behovet for eventuelle endringer i regelverket.
Avslutningsvis vil jeg vise til en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2009 som konkluderte med at det ikke er grunnlag for å hevde at visse sosioøkonomiske grupper har lettere tilgang på legemidler på individuell refusjon eller legemidler på forhåndsgodkjent refusjon som må være instituert av spesialist.