Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1088 (2012-2013)
Innlevert: 25.03.2013
Sendt: 25.03.2013
Rette vedkommende: Miljøvernministeren
Besvart: 10.04.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Enkelte gårdbrukere og andre er ikke fornøyd med at gården eller stedet de bor på ikke får beholde navnet i den offisielle adressen. Ofte er dette navn som har eksistert i flere generasjoner.
Hva vil statsråden bidra med for å hjelpe de som må forandre på gårdens opprinnelige navn slik at de får beholde det stedsnavnet de ønsker?

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Spørsmålet referer seg i hovedsak til regelverk som Miljøverndepartementet har ansvaret for, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften), kapittel 12 om adressering.
Gjeldende regelverk legger godt til rette for å bevare nedarvede gårdsnavn som del av den offisielle adressen til det aktuelle gårdsbruket.
Offisielle adresser angir atkomsten til bygninger i en kommune. Offisielle adresser er viktig for alle som skal finne fram, for offentlig forvaltning og mange typer næringsvirksomhet. Adresser er ikke minst viktig for sikkerhet og beredskap. Offisiell adresse fastsettes av kommunen og registreres i matrikkelen. Offisiell adresse må ikke forveksles med postadresse som registreres av Posten Norge AS.
Offisielle adresser skal i utgangspunktet fastsettes i form av en vegadresse, for eksempel «Kirkeveien 12». Regler om skrivemåten framgår av lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn som ligger under Kulturdepartementets ansvarsområde.
Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, for eksempel «Presterud, Kirkeveien 12». Det gjelder uavhengig av når gårdsbruket ble en selvstendig matrikkelenhet. Det gjelder for eksempel også for husmannsplasser og nyrydningsbruk. Med gårdsbruk menes ikke nødvendigvis at vanlig gårdsdrift utøves av eieren i dag.
Det er ikke noe i veien for at private setter navn på egen bolig eller hytte, for eksempel «Bamsebo» og «Solgløtt», men det er ikke regnet som noen offentlig oppgave å holde orden på slike rent private navn. Private navn er lite egnet til offisiell adressering.
Matrikkelen inneholder 2,3 millioner adresseobjekter. Om lag 26 % av disse mangler fortsatt vegadresse. Det er et mål å få registrert vegadresse på så mange adresseobjekter som mulig. For adresseobjekter som mangler vegadresse, er det ikke uvanlig at det fra tidligere er registrert opplysninger om rent private navn i matrikkelen. Når kommunen da tildeler vegadresse, kan det være at eieren opplever endringen som at vedkommende ”mister” navnet på boligen eller hytta. Det gjelder som nevnt kun i forbindelse med offisiell adressering. Eieren vil fortsatt kunne bruke navnet i private sammenhenger. Når adressen gjelder et gårdsbruk, vil det nedarvede gårdsnavnet fortsatt kunne brukes som del av den offisielle adressen.