Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1120 (2012-2013) Innlevert: 05.04.2013 Sendt: 05.04.2013 Besvart: 12.04.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Gunnar Gundersen (H): Utlånsveksten fra Statens pensjonskasse var i 2012 på 36,2 pst., fem ganger så høy som i de private bankene. Tilsvarende rapporterer Husbanken om en vekst på 37 pst. i startlånutbetalingene via kommunene. I hvilken grad mener statsråden at den sterke veksten i statlige boliglån virker prisdrivende, og ser statsråden paralleller til utviklingen i USA frem mot finanskrisen som ble utløst i 2008?
Sigbjørn Johnsen: I Norge er både boligprisene og husholdningenes gjeld på historiske toppnivåer, samtidig som rentene er svært lave. Både boligprisveksten og gjeldsveksten er høy. Gjeldsoppbyggingen gjør husholdningene sårbare for renteøkninger, inntektsbortfall og fall i boligprisene. Det gjør hele også økonomien samlet mer sårbar. Da er det særlig viktig at banker og andre långivere fører en forsvarlig kredittpraksis. Husholdningene må også selv passe på at de ikke tar opp større lån enn de kan betjene hvis f.eks. rentenivået skulle stige betydelig.Den amerikanske subprimekrisen er en av mange kriser som har vist hvor farlig det er å la låneopptak – og finansmarkedets virkemåte – komme ut av kontroll. I årene før finanskrisen var det mange amerikanske husholdninger med lav inntekt som kunne få store boliglån. Lånene ble i mange tilfeller solgt videre fra opprinnelig långiver til andre investorer, ofte i form av «pakking» av låneporteføljer hvor ulike verdipapirer kunne gi ulike rettigheter til kontantstrømmen fra lånene. Den lange veien fra långiver til investor bidro til uoversiktlige finansmarkeder og svekket kontroll med risikoen – og hvor risikoen var plassert – i bolig- og kredittmarkedene. Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse ble tariffestet for over 20 år siden, og lånerammene er et spørsmål i tarifforhandlingene mellom partene i arbeidslivet. De som er medlem i Statens pensjonskasse, kan få boliglån der. For å få boliglån i Statens pensjonskasse må låntakeren selv stille med 20 pst. egenkapital, og det kan lånes opptil 1,7 mill. kroner per person. I 2012 ble om lag tre fjerdedeler av utbetalte lån fra Statens pensjonskasse tatt opp for å refinansiere eksisterende lån i ordinære banker. Statens pensjonskasse stiller strenge krav til låntakers gjeldsbetjeningsevne og kan pålegge trekk i lønn eller pensjon for renter og avdrag ved mislighold. Vilkårene for lån i Statens pensjonskasse er dermed på dette punktet strengere enn vilkårene som typisk gjelder for lån i private banker. Ordningen med startlån fra kommunene skal supplere de øvrige delene av kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Hovedformålet med startlånet er å gi lån til de som har vansker med å etablere seg på boligmarkedet eller bli boende i boligen sin. I 2012 ble det gitt om lag 7 mrd. kroner i startlån. Til sammenligning var den samlede økningen i husholdningenes lån fra private banker og andre kredittinstitusjoner i 2012 om lag 93 mrd. kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er grunn til å anta at startlån i noen grad har erstattet boliglån fra andre kilder, og i noen grad bidratt til at banker har delfinansiert boliglån sammen med startlån. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvilken nettovirkning startlån har på husholdningenes låneopptak.Boligprisene og husholdningenes gjeld er høye i Norge. Det var de også i USA før finanskrisen. Men det er samtidig store forskjeller i utvikling og virkemåte for de to økonomiene. Det er likevel viktig at vi sikrer at bankene er solide og at andre långivere fører en forsvarlig utlånspraksis. I motsatt fall kan en god økonomisk utvikling og lave renter gi ubalanser i husholdningenes finanser og i boligmarkedet.