Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1142 (2012-2013)
Innlevert: 10.04.2013
Sendt: 10.04.2013
Besvart: 18.04.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Mener statsråden oppfølgingen til berørte er godt nok, eller vil statsråden vurdere og endre ansvarsfordelingen slik at staten får et større ansvar for å finansiere å kvalitetssikre oppfølgingen til berørte etter ulike katastrofer?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet er blitt kontaktet av 2207-stiftelsen som jobber med likemannsarbeid mellom berørte av terroren 22.07. Stiftelsen er bekymret for at resurser som blir tildelt kommunene til oppfølging etter slike katastrofer ikke i tilstrekkelig grad kommer frem til dem som har behov for det. Stiftelsen påpeker at mange får god oppfølging og hjelp, mens det andre steder er mer mangelfullt. Fremskrittspartiet er opptatt av at berørte etter katastrofer får tilstrekkelig oppfølging. Spesielt viktig er dette for berørte etter terroren 22.07. Norske veteraner er en annen gruppe som ofte er utsatt for hendelser som krever forpliktende oppfølging over tid. En oppfølging av denne karakter kunne også være fordelaktig i tilfeller der mange norske innbyggere rammes av naturkatastrofer, eksempelvis etter tsunamien i 2004. Det er derfor avgjørende at man lykkes med å gi et godt tilbud til berørte parter i slike situasjoner. Spesielt viktig er dette der mange unge mennesker er berørt.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Oppfølging av berørte etter alvorlige hendelser er en svært viktig del av samfunnets totale håndtering av katastrofer, og det er en prioritert oppgave for helse- og omsorgstjenesten å sikre god nok oppfølging. Katastrofer, enten de er på samfunnsnivå eller på individnivå, stiller oss overfor store utfordringer. Målet er å oppnå best mulig oppfølging og behandling av personer utsatt for fysiske og psykiske traumer.

Kommunen har et sørge-for ansvar for sine innbyggere etter helse- og omsorgstjenesteloven. Ansvaret innebærer at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder forsvarlig oppfølging av traumeutsatte. Tilsvarende har de regionale helseforetakene en plikt etter spesialisthelsetjenesteloven til å sørge for nødvendig helsehjelp til de som har behov for det. Både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å sikre at personellet har tilstrekkelig kompetanse til at oppgavene kan utføres på en forsvarlig måte.

Tjenestene til personer utsatt for traumer følger modellen som gjelder for andre typer skader og lidelser. Det er tilstandens alvorlighet og kompleksitet som avgjør hvilket nivå som til enhver tid har ansvaret.

For å sikre at de pasientene som trenger det mest, får behandling først, skal alle pasienter vurderes etter kriterier gitt i forskrift om prioritering av helsetjenester mv. Veilederen for psykisk helsevern for barn og unge har en egen kategori for prioritering ved mistanke om, eller alvorlige psykiske reaksjoner etter traumer, kriser eller katastrofer. Prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for voksne tar imidlertid utgangspunkt i symptomer (angst, depresjon mv.) uten å relatere til årsak. Traumatiserte tilstander vil normalt fanges opp, men da med utgangspunkt i lidelsen og ikke i årsaken. I 2013 skal prioriteringsveilederne revideres. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å vurdere behovet for å tydeliggjøre prioriteringskriterier for behandling av voldsutsatte og voldsutøvere. Helse- og omsorgsdepartementet har også nå lagt fram forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som skal sikre at pasienter som har behov for det får raskere og bedre tilgang til sykehusbehandling.

Helse- og omsorgstjenestens kompetanse om oppfølging av traumeutsatte etter katastrofer ble generelt styrket under opptrappingsplanen for psykisk helse gjennom etableringen av de regionale ressurssentrene for vold og traumatisk stress (RVTS). Både psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne har kompetanse på området. Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble etablert i 2004 for styrke kompetansen på volds- og traumefeltet.

Regjeringenes mål og tiltak for traumeutsatte er gjort nærmere rede for i blant annet stortingsmeldingene Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner (Meld.St. 15, 2012-2013), og Terrorberedskap – Oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli- kommisjonen (Meld.St. 21, 2012-2013).

Tjenestetilbud og kompetanse er styrket betraktelig de siste årene, men der er fremdeles behov for forbedringer. For eksempel har helsemyndighetene i rundskriv om nasjonale mål og prioriterte områder for 2013, bedt kommunene styrke tilbudet til personer utsatt for vold og traumer. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer skal støtte hjelpeapparatets oppfølging av kriser, ulykker og katastrofer. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å revidere veilederen.

Helsemyndighetene har etter 22. juli gitt klare anbefalinger om at kommunene bør sørge for en proaktiv og tett oppfølging av de rammede. Behovet for hjelp hos den enkelte er ikke konstant, og aktiv oppfølging vil bidra til å fange opp de som har det vanskelig når de har behov for hjelp. Tilbakemeldingen viser at det foregår mye godt arbeid, men det er enkelte berørte som opplever tilbudet mangelfullt. Dette jobbes det videre med.

Terrorhandlingene 22. juli var så ekstraordinære at staten har iverksatt en rekke tiltak. Staten fant det nødvendig å støtte kommunene økonomisk i arbeidet med den psykososiale oppfølgingen. Til sammen er kommunene, via fylkesmennene tilført 180 mill. kroner i skjønnsmidler til fordeling til psykososial oppfølging, hvorav 50 mill. kroner i år. Jeg har fått redegjørelser fra fylkesmennene om bruken av midlene i 2011 og 2012, og de viser at midlene i hovedsak er brukt etter intensjonen. For å forsikre oss ytterligere om at pengene går til dette viktige formålet er retningslinjene for tildeling i 2013 strammet inn. Blant annet skal midler kun tildeles etter begrunnet søknad, og eventuelle udisponerte midler tilbakeføres.

Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å forestå koordinert oppfølging av helsetjenestens innsats etter 22. juli. De regionale helseforetakene har samtidig fått i oppdrag å bidra til direktoratets arbeid og følge opp tiltak som gjelder spesialisthelsetjenesten.

Det er igangsatt flere forskningsprosjekter som vil gi nærmere svar på hvordan det går med de berørte etter 22. juli, samt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid. NKVTS er ansvarlig for et forskningsprogram om de psykososiale konsekvensene for de overlevende og deres foresatte etter terroren på Utøya. Det er gjennomført to datainnsamlinger, og en tredje er under planlegging. Prosjektet bidrar også til å fange opp eventuelle udekkede helsebehov hos de rammede da intervjuene utføres av helsepersonell. Helsepersonellet vil, dersom det avdekkes behov som ikke er ivaretatt i helsetjenesten, henvise vedkommende til relevant instans for behandling. Prosjektet er dermed meget viktig både i forskningsøyemed og som et ledd i den psykososiale oppfølgingen. Videre er det startet et forskningsprosjekt for å kartlegge helsemessige konsekvenser av angrepet i regjeringskvartalet i samarbeid mellom NKVTS og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Samlet sett mener jeg at tiltakene har bidratt til å styrke vår håndteringsevne og oppfølging av traumeutsatte ved katastrofer av både mindre og større skala. Fortsatt har vi et forbedringspotensial. Forbedring av systemer og rutiner for oppfølging av berørte ved katastrofer, og kompetanseheving er prioriterte områder. Hensikten er å styrke den fremtidige kriseberedskapen og krisehåndteringsevnen i helse- og omsorgstjenesten.

Det er viktig at alle som har behov for hjelp etter katastrofer skal få det, enten det er katastrofer som berører mange eller få.