Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1151 (2012-2013)
Innlevert: 11.04.2013
Sendt: 11.04.2013
Besvart: 22.04.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Stadig flere utenlandske kriminelle begår straffbare handlinger her i landet. Flere blir først tatt av politiet i et annet land, når de skal tilbake til sitt opprinnelige hjemland. Flere butikkeiere melder om problemer med å få tilbakelevert varebeholdning som politiet f.eks. i Sverige har gjort beslag i. Dette kan få store økonomiske konsekvenser for butikkene, og spesielt for mindre butikker.
Hva vil statsråden gjøre for at det blir enklere og raskere å få tilbakelevert de varene som er stjålet til den rettmessige eier?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg har forelagt spørsmålet for riksadvokaten som peker på at det etter hans oppfatning ikke er rettslige hindringer for tilbakelevering av gods som er stjålet i Norge, og senere beslaglagt av utenlandske myndigheter. Slikt gods vil gjennomgående anses som bevismateriale, og det kan således oversendes til Norge som ledd i internasjonalt samarbeid i straffesaker. Norge er part i flere internasjonale konvensjoner om rettslig bistand i straffesaker, både med de øvrige nordiske land, gjennom Europarådet og gjennom en tilslutningsavtale med EU til EUs rettshjelpskonvensjon fra 2003. Disse konvensjonene gir adgang til å be om at beslaglagt tyvegods blir tilbakeført til det landet det er stjålet fra.

Riksadvokaten har innhentet informasjon fra den norske statsadvokaten som gjør tjeneste i Eurojust, EUs byrå for påtalesamarbeid. Derfra rapporteres det at denne type problemstillinger sjelden blir reist i saker som passerer byrået. Politiet i Oslo opplyser at man der har erfaring med tilbakeføring av stjålet gods fra utlandet. Gjennom rettsanmodning til myndighetene i rette vedkommende land har man fullført flere slike operasjoner. I enkelte tilfeller viser det seg allikevel at tilbakeleveringen kan ta noe lengre tid enn ønskelig. Årsaken til dette er å finne i de formelle rutinene for saksbehandling som ligger i det internasjonale regelverket. Som justisminister forholder jeg meg til de nedfelte prosedyrene i disse konvensjonene. I særskilte tilfeller kan fornærmede i Norge eventuelt via stedlig politi eller Kripos anmode om at vår statsadvokat i Eurojust engasjerer seg for å intensivere samarbeidet med rette vedkommende myndigheter i det aktuelle landet.