Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1153 (2012-2013)
Innlevert: 11.04.2013
Sendt: 12.04.2013
Besvart: 19.04.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Bitcoin er en desentralisert global digital valuta som ikke kontrolleres av noen sentralbank. Foreløpig aksepterer få nettbutikker valutaen, og valutaen har dessuten hatt store verdisvingninger. Hvis tillitten til sentralbankene forsvinner, vil imidlertid bitcoin og andre kryptovalutaer fort kunne bli populære. For noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros.
Hvordan vurderer regjeringen inntreden av digitale valutaers konsekvenser for skatteinnkreving, kriminalitetsbekjempelse og økonomisk styring?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg bemerker innledningsvis at jeg legger til grunn at spørsmålsstiller ber om min

vurdering.

Bitcoin faller utenfor den tradisjonelle forståelsen av penger. I Store Norske Leksikon er eksempelvis penger definert som:

«penger, alminnelig godtatte betalingsmidler; har også som funksjon å virke som verdimåler og verdioppbevaringsmiddel. Pengebegrepet kan avgrenses til å omfatte lovlige betalingsmidler (eng. legal tender); disse pengene er tvungent eller frigjørende betalingsmiddel, fordi man kan gjøre opp forfallen gjeld ved å betale med dem. (…)»

I sentralbankloven §§ 4, 13, 14 og 15 er det bestemmelser som regulerer at den norske pengeenhet er kronen, at sedler og mynt utstedt av Norges Banker er tvungent betalingsmiddel i Norge, og at Norges Bank har enerett til å utstede og trekke tilbake norske pengesedler og mynter.

Selv om Bitcoins ikke faller inn under vanlige definisjoner av penger eller valuta, har Bitcoins mange likhetstrekk med vanlige valutaer. Bitcoins kan for eksempel brukes til betalinger mellom personer og til betaling for varer og tjenester på internett. Bitcoins kan også «veksles» inn i andre valuter. Det kan derfor være naturlig å omtale Bitcoins som en «virtuell valuta».

I en tolkningsuttalelse fra The Financial Crimes Enforcement Network (et organ underlagt det amerikanske finansdepartementet) 18. mars 2013 til den amerikanske hvitvaskingslovgivningen (Bank Secrecy Act), er virtuell valuta definert som

«a medium of exchange that operates like a currency in some environments, but does not have all the attributes of real currency. In particular the virtual currency does not have legal tender status in any jurisdiction».

En virtuell valuta er ikke knyttet til noen nasjonalstat, og kursen vil således avhenge av tilliten til systemet som sådan, samt tilbud og etterspørsel av den virtuelle valutaen. Verdien av én Bitcoin svinger mye. I april 2013 har prisen variert mellom ca. 50 og 200 dollar per Bitcoin. Til sammenligning var prisen i januar 2012 ca. 6 dollar per Bitcoin.

Utbredelsen til virtuelle valutaer som Bitcoin vil blant annet avhenge av pris, tilgjengelighet og tillit til bankene og de ordinære betalingssystemene. For forbrukere vil det være svært høy risiko ved å bruke slike virtuelle valutaer sammenlignet med å bruke det ordinære betalingssystemet. Virtuelle valutaer har derfor særlig potensiale til å bli utbredt i markeder hvor tilliten til bankene og det ordinære betalingssystemet er lav, eller i land med dårlig utbygde elektroniske betalingssystemer eller som har innført valutarestriksjoner.

Norge er et av de land hvor digital betaling er mest utbredt, og det er god tilgang på effektive, billige og sikre elektroniske betalingsløsninger både for kjøpere og selgere. I 2011 behandlet bankene nesten 2 milliarder betalingsoppdrag fra kunder (eksklusive minibank). Av disse ble 98,7 prosent innlevert til bank i elektronisk form. Norge ligger også i verdenstoppen når det gjelder bruk av betalingskort, og det gjennomføres i gjennomsnitt mer enn 4 millioner kortbetalinger med norske betalingskort hver dag. Med et så velfungerende ordinært betalingssystem, og med store verdisvingninger for virtuelle valutaer, er det foreløpig lite sannsynlig at Bitcoins vil oppnå stor utbredelse i Norge.

En utfordring ved Bitcoins er at systemet er desentralisert. Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og at transaksjonene er anonyme. Dette medfører risiko for skatteunndragelse og hvitvasking. Skatteetaten følger med på dette. Det er også en utfordring at egenskapene ved Bitcoins gjør den egnet som betalingsmiddel ved annen kriminell aktivitet.

Bitcoins faller utenfor virkeområdet for de norske bestemmelsene om betalingstjenester og e-penger i finansavtaleloven og finansieringsvirksomhetsloven. Bestemmelsene gjennomfører EØS-rettslige regler i henholdsvis betalingstjenestedirektivet og e-pengedirektivet. Handel med Bitcoins omfattes ikke av disse direktivene. Handel med Bitcoins er i utgangspunktet ikke rapporteringspliktig etter hvitvaskingsloven, men rapporteringspliktige foretak vil være forpliktet til også å rapportere om Bitcoin-transaksjoner. Jeg påpeker imidlertid at medvirkning til hvitvasking er straffbart etter straffeloven § 317 uavhengig av hvilke offentligrettslige reguleringer som gjelder for virksomheten.

Jeg vil følge utviklingen og vurdere behovet for å regulere virksomhet knyttet til omsetning av virtuelle valutaer som Bitcoin. Finansdepartementet deltar i diskusjoner på europeisk nivå om behovet for regulering av slik virksomhet. En felles internasjonal tilnærming til virtuelle valutaer er etter mitt syn det mest hensiktsmessige.