Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1196 (2012-2013)
Innlevert: 19.04.2013
Sendt: 22.04.2013
Besvart: 29.04.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Avisa Glåmdalen har de siste to dagene hatt oppslag som illustrerer både hvorfor forvaltningen har liten troverdighet og at vi kan være i ferd med å miste kontroll med utviklingen i ulvestammen. Det "dukket" plutselig opp et nytt ulverevir som ynglet i fjor og det er rekordmange grenseflokker med ynglinger.
Når forventes statsråden å ha ferdig utredninger rundt ulv, grenseflokker og samarbeid med naboland?

Begrunnelse

Det er fortsatt to-delt målsetning som gjelder i rovviltpolitikken. Stortinget har ikke tatt en reell diskusjon om noe reservat. Allikevel utvikler grenseområdene i ulvesona til å bli et reservat der ingen inngrep foretas. Belastningene er nå så store at næringsmuligheter i utmark fortrenges fullstendig og ingen erstatninger gis. Det er uforståelig at en statsråd kan se på dette uten å ta tak i utfordringen og uten å gjøre stortinget oppmerksom på konfliktnivået det skaper og de utslag dette gjør mht. utvikling av sivil ulydighet og annet som ikke er ønskelig.
At flokker med yngling "dukker opp" mer enn ett år etter at ynglingen var et faktum, viser at målsetningene nærmest er umulig å praktisere og det viser en forvaltning som stadig undergraver sin egen troverdighet.
Det haster med å rette fokus mot disse utfordringene. Tillit og troverdighet er grunnleggende forutsetninger for god styring og det er med beklagelse det kan konstateres at begge deler er på et minimumsnivå hos de som er direkte berørt av utfordringene.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Å spore ulv er ofte vanskelig. Som oftest beveger de seg over store områder, og ulvepar som danner revir kan bruke store arealer. I mange tilfeller er vi avhengige av sporsnø for med sikkerhet å kunne konstatere at det er ulv i området. Selv om Norge, i samarbeid med våre naboland, har ett av verdens beste overvåkingssystemer for rovvilt, vil vi fortsatt kunne oppleve at det først etter en tid lar seg verifisere at vi har revirmarkerende par eller familiegrupper i et område.
Som det framgår av avisa Glåmdalen, som representanten Gundersen viser til, hadde forskere allerede i fjor vinter mistanke om at ytterligere ett ulvepar, ut over det som fra før var kartlagt, hadde tilhold i Kongsvinger. Dette ble imidlertid først bekreftet på seinvinteren. I følge Rovdata var det etter DNA-analyser at det ble bekreftet at paret har valper.
Det aktuelle reviret som har fått navnet Hersjøreviret, holder altså til i Kongsvingerområdet og er ett av flere grenserevir. På norsk side befinner reviret seg innenfor det som av Stortingets er vedtatt som forvaltningsområde for ynglende ulv (ulvesonen) og skal forvaltes deretter. Vi arbeider nå med en evaluering av ulvesonen med grunnlag i utvalgsrapporten som ble overlevert til Miljøverndepartementet 15. oktober 2012. Miljøverndepartementet hatt flere møter med Miljödepartementet i Sverige på statssekretærnivå der forhandlinger om fordeling av grenseflokkene har vært tema. Det er ikke forhandlet frem en avtale med svenske myndigheter på nåværende tidspunkt. For øvrig har vi et løpende samarbeid om ulveforvaltningen med Sverige.