Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Hjemdal (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1197 (2012-2013)
Innlevert: 19.04.2013
Sendt: 22.04.2013
Besvart: 02.05.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Line Henriette Hjemdal (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Hjemdal (KrF): 22 prosent av østfoldinger som fastlegen søker rehabilitering for på privat institusjon, får avslag av Helse Sør-Øst RHF. Dette gjelder i stor grad mennesker med kroniske lidelser. Mange har sykdommer som krever høy kompetanse for å kunne gi god rehabilitering, andre har behov for intensiv rehabilitering. Begge deler er spesialisthelsetjenestens ansvar. Dette kan det ikke forventes at kommunehelsetjenesten kan gi.
Mener statsråden at kronisk syke får den spesialistrehabiliteringen de trenger?

Begrunnelse

Mennesker med kroniske lidelser har behov for rehabilitering for å hindre forverring av sykdommen og gjenvinne funksjonstap. God rehabilitering kan innebære fortsatt å kunne stå i jobb, opprettholde selvstendighet i hverdagen, etc. Rehabilitering har stor innvirkning på livskvaliteten.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten blir vurdert i henhold til gjeldende lovverk: pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften, prioriteringsveiledere og forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Dette betyr at rehabilitering i spesialisthelsetjenesten innvilges dersom følgende vilkår er oppfylt:

- pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller en ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelp utsettes

- pasienten skal ha forventet nytte av behandlingen

- de forventede kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt

I prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering er det i tillegg anført at pasienter som henvises til rekonvalesens/avlastning blir vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Det er etablert regional koordinerende enhet i alle helseregionene. Disse enhetene har oversikt over regionens private og offentlige rehabiliteringstilbud, tilbudenes innhold, kapasitet og ventetider, og kan gi informasjon om private og offentlige rehabiliteringstilbud til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere, for eksempel fastleger. Enhetene vurderer henvisninger fra fastleger og avtalespesialister til private rehabiliteringsinstitusjoner. Om lag 15-20 prosent av søknadene får avslag ut fra ovennevnte kriterier. Sykehusene sender ved behov pasienter direkte til rehabiliteringsopphold i private rehabiliteringsinstitusjoner, uten vurdering fra regional koordinerende enhet.

I tillegg til rehabilitering i private institusjoner gis det tilbud i helseforetakene i regionen.

Det kan være kapasitetsutfordringer innenfor noen fagområder. Dette tar de regionale helseforetakene hensyn til blant annet når det inngås nye avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner.

Samhandlingsreformen forutsetter at kommunene skal få en sterkere ansvars- og oppgavemessig rolle. Dette gjelder også rehabilitering. Helsedirektoratet har ledet en arbeidsgruppe som bl.a. har gitt en beskrivelse av pasientforløp med fokus på hvilke forløp som bør være henholdsvis kommunens eller spesialisthelsetjenestens ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet, som ledd i oppfølging av arbeidsgruppens rapport, om å utarbeide veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, og foreslå nye kvalitetsindikatorer og aktivitetsdata.