Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1200 (2012-2013)
Innlevert: 19.04.2013
Sendt: 22.04.2013
Besvart: 26.04.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre bedre forutsigbarhet for ideelle aktører på barnevernsfeltet, herunder ivareta klageadgang for kommuner som får avslag ifm. ønske om bruk av ideelle familiesentra?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller vil her bl.a. vise til både gjeldende lov om barneverntjenester og de foreslåtte endringer til loven i Prop. 106 L (2012-2013). Ideelle aktører på barnevernfeltet forpliktes i dag til å stille en viss kapasitet tilgjengelig for det offentlige, uten at det finnes noen forpliktelser motsatt vei mht. å benytte disse plassene. For endel av disse institusjonene er det heller ingen klagemuligheter for kommunene dersom Bufetat gir avslag på søknad om plassering i f.eks. ideelle familiesentra.
Spørsmålsstiller synes dette vitner om en dårlig bruk av ressursene i barnevernet, og at fokuset på barna derfor kommer i bakgrunnen i en kamp mot ikke-offentlige aktører.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Hensynet til barnets beste skal alltid legges til grunn ved valg av barneverntiltak til det enkelte barn. En viktig oppgave for barnevernet er å gi barnet stabil og god voksenkontakt samt sørge for kontinuitet i omsorgen. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for å drifte og etablere institusjoner. Etaten må sørge for at alle barn som har behov for det, får et forsvarlig institusjonstilbud. Bufetat kjøper barneverntjenester for å dekke etatens samlede behov for denne type tjenester.
Vårt utgangspunkt er at kapasiteten i eget statlig tiltaksapparat skal utnyttes på en best mulig måte før private tiltak tas i bruk. Dette for å sikre en best mulig utnyttelse av offentlige ressurser. Jeg ønsker et barnevern der ideelle organisasjoner har en selvsagt plass, og i mindre grad et markedsstyrt tilbud. Bufetat har gjennom tildelingsbrevet for 2013 fått følgende oppdrag: ”Ved kjøp av private plasser skal ideelle aktører prioriteres fremfor andre aktører.” Bufetat løser dette oppdraget ved å gjennomføre særskilte konkurranser for ideelle organisasjoner ved kjøp av institusjonsplasser. Kjøp av disse plassene innebærer også at staten betaler fullt eller delvis for ubenyttede plasser. I tillegg til dette har de fleste ideelle organisasjoner supplerende avtaler. Disse avtalene innebærer at staten kun betaler for plasser som tas i bruk utover de plasser som kjøpes i de særskilte konkurransene. Dette på lik linje med andre private aktører.
Bufetat er i gang med å vurdere hva som vil bli fremtidig behov på dette området. Dette gjøres for å gi best mulig sikkerhet knyttet til den kapasitet som kjøpes. Kjøp av plasser må også sees i sammenheng med utnyttelse av kapasitet i eget tiltaksapparat. I dette arbeidet er også Bufetat opptatt av hva som gir tilstrekkelig sikkerhet og forutsigbarhet for drift for den enkelte ideelle aktør.
Over lengre tid har det vært betydelig vekst i antall barn og unge som trenger hjelp fra det statlige barnevernet. For å opprettholde et godt faglig tilbud til disse barna må det gjennomføres omstillingstiltak i det statlige barnevernet. Omstillingen i statlig barnevern vil også kreve nye vurderinger knyttet til kapasitetsbehov og kjøp av private plasser. Dette må også sees i sammenheng med regjeringens fremleggelse av Prop.106 L (2012-2013) (endringer i barnevernloven) som Stortinget skal behandle før sommeren.
Representanten Horne er opptatt av at kommunene skal ha en klageadgang når de får avslag på søknad om plassering i f.eks. ideelle sentre for foreldre og barn. Sentre for foreldre og barn er i henhold til barnevernloven å anse som en institusjon, og inngår i Bufetats samlede institusjonstilbud.
Sentre for foreldre og barn har over tid vært et viktig tilbud til utsatte familier med sped- og småbarn. Bufetats oppgave er å bistå kommunene ved plassering i sentrene og fordele eksisterende heldøgnsplasser. Bufetat har imidlertid ikke plikt til å tilby plass i et senter for foreldre og barn.
Bufetat er i dag heller ikke forpliktet til å utvide det eksisterende tilbudet og det er ikke inngått sentrale avtaler om kjøp av plasser fra de ideelle på dette området. Dermed er sentrene ikke forpliktet til å stille en viss kapasitet tilgjengelig for det offentlige. I Prop.106 L foreslår departementet å vurdere hvordan tilbudet til utsatte sped- og småbarnsfamilier kan styrkes.
Vurderingen av tildeling av en eksisterende plass i et senter for foreldre og barn, vil bygge på de samme prinsipper som ved plassering i institusjon. Oppgave og ansvarsfordelingen mellom stat og kommune følger av barnevernloven og er nærmere beskrevet i Q-06/2007: Oppgave – og ansvarsfordeling mellom kommuner og statlige myndighet - herunder betalingsordninger i barnevernet. Det fremgår her at det er kommunen som avgjør om barnet skal plasseres i fosterhjem eller i institusjon, mens Bufetat har det avgjørende ordet med hensyn til hvilken institusjon det enkelte barn skal plasseres i. Dette fordi Bufetat, i kraft av sitt ansvar for det samlede tilbudet, har ansvar for å sikre et likeverdig og differensiert institusjonstilbud av høy kvalitet. Dette forutsetter statlig styringsmulighet over bruken av plasser. Bufetat vil også ha oversikt over hvilke plasser som til enhver tid er ledig og som best passer det enkelte barns behov.
Også ved fordelingen av eksisterende plasser i sentre for foreldre og barn er det Bufetat som må ha det avgjørende ordet. Kommunens opplysninger om barnets og familiens behov utgjør imidlertid et vesentlig faglig grunnlag. Det er derfor viktig at statlig og kommunalt barnevern har en god dialog forut for vurderingen.