Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1237 (2012-2013)
Innlevert: 26.04.2013
Sendt: 29.04.2013
Besvart: 06.05.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Skattereglene kan oppleves som kompliserte for mange skatteytere. Ved utfylling av selvangivelse tar derfor en del personer kontakt med sitt lokale skattekontor for å få råd. Enkelte ganger viser det seg at råd har vært feil, og hvor skatteyter dermed har rapportert/betalt feil. Ved skatteetatens gjennomgang av ligning kan slike feil avsløres, og korrekt skatt utlignes.
Mener statsråden det er rettferdig at skatteyter ilegges straffeskatt når vedkommende kan bevise at feilen skyldes skattekontorets råd?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Etter ligningsloven § 10-2 kan skattyter som har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Det kan imidlertid være tilfeller der det fremstår som urimelig å ilegge tilleggsskatt selv om det foreligger en opplysningssvikt som omfattes av § 10-2. Ligningsloven § 10-3 slår fast at tilleggsskatt ikke fastsettes når skattyters forhold må anses “unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak.”

Dersom skattemyndighetene har gitt feilaktige opplysninger, vil alternativet om at skattyters forhold er unnskyldelig på grunn av “annen årsak” kunne være anvendelig. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. I noen saker kan det være vanskelig å avklare hvilken informasjon som har blitt gitt når skattyter har vært i kontakt med skattemyndighetene. Når skattyter ringer skatteetaten, vil samtalen bli logget i et eget loggsystem. Saksbehandler vil da ha kjennskap til at skattyter har vært i kontakt med skattemyndighetene. Denne registreringen skjer imidlertid på et overordnet nivå, og gir ingen informasjon om hvilke opplysninger skattyter har gitt eller fått fra skatteetaten. I andre saker kan det være mer klart at skattyter har fått feil informasjon for eksempel når dette fremgår av brev.

I de tilfellene skattyter gir uriktige eller ufullstendige opplysninger etter at han har vært i kontakt med skattekontoret, kan dette skyldes at den som ga informasjonen ikke har tilstrekkelig kjennskap til regelverket eller at det har oppstått en kommunikasjonssvikt. Når skattyter anfører at skatteetatens råd har vært villedende, må opplysningene skattyter har fått vurderes i lys av de opplysningene skattyter har gitt for å slå fast om skattemyndighetene er årsak til feilen. Hvor presist og konkret skattyters spørsmål var vil ha betydning i denne vurderingen.

Dersom det er på det rene at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger på grunn av skatteetatens veiledning vil det ofte kunne være grunn til å anse dette som unnskyldelig fra skattyters side slik at det ikke ilegges tilleggsskatt. Skulle skattyter for eksempel bli kjent med at opplysningene fra skatteetaten var feilaktige, vil imidlertid saken stille seg annerledes. Den enkelte sak må derfor vurderes konkret.