Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1248 (2012-2013)
Innlevert: 29.04.2013
Sendt: 30.04.2013
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 07.05.2013 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Viser til oppslag i Avisa Sagat den 17. april og i Finmarken den 19. April om store bekymringer for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus. Lakseparasitten er påvist på finsk side av grensen og det er bare noen kilometer ti Anarjohka som er en del av Tanaelven. Faren for at både Tanaelven, Altaelva og flere andre elver i Finnmark og Troms kan bli smittet er stor.
Hva vil statsråden gjøre på kort og lengere sikt for å stoppe spredningen av lakseparasitten?

Begrunnelse

Det er liten tvil om at det er menneskelig aktiviteter som i dag er den største trusselen og utfordringen hva gjelder å stoppe videre spredning av lakseparasitten. I Finland er det mange flere som fisker og bruker naturen til adspredelse gjennom både fiske og fritidsaktiviteter som kano og kajakkpadling. Hvordan ser statsråden for seg å få på plass en strengere desinfisering regime enn i dag for at utstyret som blir brukt blir renset på en forsvarlig måte. Hvordan ser statsråden for seg at trusselen av parasitten skal løses gjennom langsiktige avtaler med Finland. Avtaler som det haster med å få på plass.
Bruk av Rotenon i et så stort vassdrag som Tana vil bli meget vanskelig og mest sannsynlig bli umulig å gjennomføre. Tanavassdraget er det vassdraget i Norge med flest laksearter og har vært den elven som over tid har hatt de største fangstene av alle elver i Vest-Europa. -Nærmere tre hundre tonn laks i året på sitt beste. Tana vassdraget har gjennom de siste 50 år stått for ca. 40 pst. av fanget laks i norske elver. Men her er det ikke Tanavassdraget alene som er utsatt. Det er også kort veg for spredning av parasitten til både Lakselv og Altaelven i Finnmark, men studerer man kartet så er det heller ikke langt til Målselv, Signaldalselva, Skibotnelva og Reisaelva i Troms. En videre spredning av parasitten kan derfor få enorme negative konsekvenser for laksebestanden i Troms og Finnmark. Tiltak må komme på plass fort.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: I den nåværende avtalen mellom Norge og Finland om fisket mv i Tanavassdraget har de to landene forpliktet seg til å sette i verk tiltak for bl.a. å hindre spredning av fiskesykdommer og nye fiskearter til Tanavassdraget. Det er også gitt strenge føringer for flytting og utsetting av fisk, fiskekultivering og fiskeoppdrett i vassdragets nedbørsfelt. Det pågår for tiden forhandlinger med Finland om en ny avtale med sikte på ikrafttreden i 2015. I den forbindelse skal også den nåværende bestemmelsen om fiskesykdommer mv. revideres. Effektive tiltak mot spredning av G.salaris vil bli særlig vektlagt. Forhandlingene ledes av Miljøverndepartementet, men Fiskeri- og kystdepartementet og Mattilsynet vil bidra inn i denne delen av forhandlingene. Det skal i denne sammenheng nevnes at Finland er innvilget fristatus mht. G.salaris for nedslagsfeltene til Tana og Neiden på finsk side i Kommisjonsbeslutning 2010/221/EU. De norske sidene av nedslagsfeltene er også definert som fri for parasitten, i samsvar med den norske kontroll og bekjempelsesplanen for G.salaris, godkjent av ESA gjennom beslutning 298/08/COL.
Med hjemmel i Matloven er det fastsatt en rekke krav for å forebygge spredning av G.salaris. Blant annet er det uten tillatelse fra Mattilsynet forbudt å flytte levende eller døde ville akvatiske dyr til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Denne bestemmelsen skal blant annet hindre at man bruker agn av fisk fra smittede vassdrag i friske vassdrag. Videre er det krav om at fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Denne bestemmelsen skal hindre at man uforvarende sprer smitte, blant annet G.salaris, fra elv til elv. Det er vanlig at elveeierlag setter opp desinfeksjonsstasjoner for å sikre at fiske og annen vannsport kan drives på en forsvarlig måte i samsvar med regelverkets krav. For å bidra til å opplyse om disse reglene har Mattilsynet sammen med Veterinærinstituttet laget informasjonsmateriell på norsk, samisk, svensk, finsk, tysk og engelsk til bruk i Troms og Finnmark.
Ifølge Mattilsynet er det mange steder praksis å innkreve et depositum ved kjøp av fiskekort, et beløp man vil få tilbakebetalt når man kan framvise kvittering på utført desinfeksjon når man forlater vassdraget etter endt fisking. Etablering og drift av desinfeksjonsstasjoner faller utenfor Mattilsynets ansvarsområde, men Mattilsynet bidrar gjerne med veiledning hvis elveeierlaget eller andre ønsker å etablere slike stasjoner.
Når det gjelder diverse presseoppslag i denne saken om bruk av levende fisk som agn i disse områdene, kan jeg opplyse at det er forbudt å bruke levende fisk som agn i Norge.