Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Viser til oppslag i Avisa Sagat den 17. april og i Finmarken den 19. April om store bekymringer for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus. Lakseparasitten er påvist på finsk side av grensen og det er bare noen kilometer ti Anarjohka som er en del av Tanaelven. Faren for at både Tanaelven, Altaelva og flere andre elver i Finnmark og Troms kan bli smittet er stor.
Hva vil statsråden gjøre på kort og lengere sikt for å stoppe spredningen av lakseparasitten?
Begrunnelse
Det er liten tvil om at det er menneskelig aktiviteter som i dag er den største trusselen og utfordringen hva gjelder å stoppe videre spredning av lakseparasitten. I Finland er det mange flere som fisker og bruker naturen til adspredelse gjennom både fiske og fritidsaktiviteter som kano og kajakkpadling. Hvordan ser statsråden for seg å få på plass en strengere desinfisering regime enn i dag for at utstyret som blir brukt blir renset på en forsvarlig måte. Hvordan ser statsråden for seg at trusselen av parasitten skal løses gjennom langsiktige avtaler med Finland. Avtaler som det haster med å få på plass.
Bruk av Rotenon i et så stort vassdrag som Tana vil bli meget vanskelig og mest sannsynlig bli umulig å gjennomføre. Tanavassdraget er det vassdraget i Norge med flest laksearter og har vært den elven som over tid har hatt de største fangstene av alle elver i Vest-Europa. -Nærmere tre hundre tonn laks i året på sitt beste. Tana vassdraget har gjennom de siste 50 år stått for ca. 40 pst. av fanget laks i norske elver. Men her er det ikke Tanavassdraget alene som er utsatt. Det er også kort veg for spredning av parasitten til både Lakselv og Altaelven i Finnmark, men studerer man kartet så er det heller ikke langt til Målselv, Signaldalselva, Skibotnelva og Reisaelva i Troms. En videre spredning av parasitten kan derfor få enorme negative konsekvenser for laksebestanden i Troms og Finnmark. Tiltak må komme på plass fort.