Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1257 (2012-2013)
Innlevert: 30.04.2013
Sendt: 02.05.2013
Besvart: 15.05.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Det vises til skriftlig besvarelse nr. 1214. I svarbrevet fremkommer det at det ved utgangen av februar 2013 var 71046 av de som ble konvertert til AAP 1. mars 2010 som fortsatt er registrert med AAP, men at man har som mål å få avklart disse til riktig ytelse innen utgangen av februar 2014.
Hvilken oppfølging har disse fått frem til i dag, hvor mange har aktive tiltak, og hvilken ressursinnsats vil det medføre i Nav for å gjennomføre nødvendig avklaring for videre rettigheter/løp?

Begrunnelse

Undertegnede takker for skriftlig besvarelse nr. 1214, på mitt skriftlige spørsmål av den 23. april d.å. I nevnte svar skriver statsråden at det ved utgangen av februar 2013 var 71046 personer av de som ble konvertert til arbeidsavklaringspenger 1. mars 2010 som fortsatt er registrert med arbeidsavklaringspenger. Dette bekrefter at det er svært mange personer som skal sikres en avklaring i løpet av de kommende 10 månedene.
Videre skriver statsråden i ovennevnte svarbrev: "Rapporteringen viser så langt at de fleste brukerne avklares mot arbeid eller uførepensjon. Noen avklaringer viser også at en del brukere har mulighet til å komme i ordinært arbeid, men fortsatt vil ha behov for bistand fra Arbeids- og velferdsetaten. Disse blir eller vil bli vurdert opp mot unntaksbestemmelsene for maksgrensen på 4 år." Videre uttaler statsråden: "Vi legger bl.a. opp til å klargjøre at perioden på til sammen inntil åtte måneder (fire+fire) der en kan motta arbeidsavklaringspenger mens en venter på å få avklart om en fyller vilkårene for å få uførepensjon, skal kunne komme i tillegg til den maksimale stønadsperioden på fire år."
Undertegnede oppfatter disse uttalelsene slik at de aller fleste vil avklares mot uførepensjon, og at det kun er et fåtall av brukerne som har mulighet til å komme i ordinært arbeid, men at man da forutsetter økt bistand i form av arbeidsmarkedstiltak. Dette må innebære at man fra høsten 2013 må opprette flere tiltaksplasser for å kunne gi disse menneskene en god og riktig oppfølging. I tillegg oppfatter jeg statsrådens svar, slik at det vil være behov for å forlenge perioden med AAP i opptil 8 uker, da det med dagens ressurser i Nav, vil være vanskelig å få avklart alle de 71000 personene til riktig ytelse innen utgangen av februar 2014.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Oppfølging av brukere med nedsatt arbeidsevne tar utgangspunkt i en plan for hvordan den enkelte brukeren skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Planen utarbeides i samarbeid med brukeren. Det skal bl.a. gå fram av planen hvordan og hvor ofte Arbeids- og velferdsetaten skal følge opp brukeren.
I desember 2012 hadde 76 prosent av mottakerne som hadde fått ytelsen sin konvertert til arbeidsavklaringspenger en gyldig aktivitetsplan. Andelen var den samme som for brukerne totalt. Aktivitetsplanene har begrenset varighet, og en del mottakere av arbeidsavklaringspenger som ikke har en aktivitetsplan nå vil ha hatt en slik plan tidligere. Hvis vi ser på mottakere av arbeidsavklaringspenger som enten har eller har hatt en aktivitetsplan, vil disse derfor utgjøre mer enn 76 prosent av samlet antall mottakere.
Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at det per mars i år totalt sett var 80 prosent av mottakerne av arbeidsavklaringspenger som hadde fått oppfølging i løpet av de siste seks månedene. Blant disse er det ikke mulig fra statistikken å skille ut mottakere med konverterte ytelser.
Aktivitetsplanen utvikles som nevnt i samarbeid med brukeren. Innsats fra Arbeids- og velferdsetaten kombineres ofte med virkemidler fra andre instanser, for eksempel medisinsk behandling og rehabilitering. Brukerne vil kunne oppleve ventetider, for eksempel som følge av kapasitetsutfordringer i helsevesenet, begrenset tilgang til relevante arbeidsrettede tiltak eller kombinasjoner av dette.
Data fra februar i år viser at 24 prosent av mottakerne som hadde fått ytelsen sin konvertert til arbeidsavklaringspenger er i et arbeidsrettet tiltak, mens 18 prosent er i (deltids-) arbeid. Enkelte av disse er i både arbeid og tiltak, og i alt var 39 prosent i arbeid og/eller tiltak. Mange av brukerne har dessuten vært i arbeidsrettede tiltak tidligere i løpet. Arbeids- og velferdsetaten har ikke statistikk over antall mottakere som får aktiv medisinsk behandling.
Det er min ambisjon at alle som har mulighet for det skal komme i arbeid. Det er likevel grunn til å forvente at en ikke ubetydelig andel av mottakerne som har fått ytelsen sin konvertert til arbeidsavklaringspenger vil ha rett til uførepensjon.
Arbeidet med de konverterte brukerne har høy prioritet. Dette reflekteres også i Arbeids- og velferdsdirektoratet, som blant annet vil oppdatere rundskriv og annet materiell for å støtte NAV-kontorene og NAV Forvaltning i arbeidet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert meg om at de regner med at de fleste konverterte brukerne vil være avklart innen utgangen av februar 2014. Det er således ikke grunn til å tro at mange i denne gruppen vil få utvidet perioden på arbeidsavklaringspenger, jf. unntaksbestemmelsene som ble beskrevet i mitt svar på skriftlig spørsmål til besvarelse nr. 1214.